Fløyte
From Wikipedia, the free encyclopedia
En fløyte er et instrument i treblåsefamilien. Prinsippet med alle fløyter er at en luftstrøm treffer en kant og setter i gang svingninger. Svingningene kan påvirkes av spilleren. De mest utbredte fløytene i musikk i dag er blokkfløyter og tverrfløyter.
- For meieriproduktet, se fløte
Fløyter benyttes til underholdning, ritualer og i arbeid. I mange typer folkemusikk benyttes fløyter. Til sjøs brukes båtmannspipe som signalinstrument. I sport og spill kan dommere bruke dommerfløyte for å gi signal om dømming. Kroppsøvingslærere kan bruke fløyte i undervisningen. Fløyter av samme type er også anvendt som lydsignal i trafikkdirigering.
Det eldste kjente menneskeskapte musikkinstrumentet er benfløyter. Det er funnet meget gamle benfløyter flere steder i Europa og også i Asia. I en hule ved Tübingen kalt Hohle Fels («hul klippe» på tysk), er det funnet fløyter laget av bein fra gribb og mammut, som dengang levde i området. Det er også funnet en benfløyte av ben fra hulebjørn i Divje babe hulen i Slovenia. Disse fløytene er laget for rundt 40 000 år siden, fløyten fra Slovenia er datert til å være eldst, men dette er omstridt.[1][2]
Det kan hende man også laget fløyter av siv og bambus på den tiden, men disse har ikke samme mulighet til å bestå så lenge.
I Danmark ble det i 1985 funnet en fløyte fra 1000-tallet, Falsterpiben, 18 cm lang og med fem fingerhuller.