Eurovision Song Contest 2023
67. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse / From Wikipedia, the free encyclopedia
Eurovision Song Contest 2023 var den 67. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen fant sted i Liverpool i Storbritannia etter at Ukraina, som vant i 2022 med «Stefania» og Kalush Orchestra, ikke kunne stå vertskap på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina. EBU tilbød i stedet arrangørjobben til andreplassen Storbritannia. Britiske BBC takket ja til oppdraget og produserte konkurransen på vegne av Ukraina.
Eurovision Song Contest 2023 | |
---|---|
Datoer | |
Semifinale 1: | 9. mai 2023 |
Semifinale 2: | 11. mai 2023 |
Finale: | 13. mai 2023 |
Vertskap | |
Sted: | M&S Bank Arena, Liverpool, Storbritannia |
Programledere: | Alesha Dixon Julija Sanina Hannah Waddingham Graham Norton (finalen) |
Regi: | Nikki Parsons Richard Valentine Ollie Bartlett |
Produsent: | Andrew Cartmell |
Konkurransesjef: | Martin Österdahl |
Slagord: | United by Music («Forent av musikk») |
Kringkaster: | British Broadcasting Corporation (BBC) |
Deltakelse | |
Deltakere: | 37 |
Vinner: | Sverige «Tattoo» Loreen |
Trakk seg: | Bulgaria Montenegro Nord-Makedonia |
Kart over deltakere
Deltakere Ikke kvalifisert til finalen Deltatt før, men ikke dette året | |
Eurovision Song Contest | |
◄ 2022 2024 ► |
Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 9. mai, en semifinale torsdag 11. mai og finalen lørdag 13. mai. De tre showene fant sted i M&S Bank Arena og ble overført direkte til alle deltakerlandene og andre land med senderettigheter. Programledere for alle sendingene var den britiske sangeren Alesha Dixon, den ukrainske sangeren Julija Sanina og den britiske skuespilleren Hannah Waddingham. Tv-programleder Graham Norton kom inn i finalen som fjerde programleder.
Til sammen deltok 37 land, tre færre enn året før, og det laveste deltakerantallet siden 2014. Bulgaria, Montenegro og Nord-Makedonia sto over av økonomiske årsaker. Av deltakerlandene måtte 31 land gjennom én av de to semifinalene, der 20 av dem kvalifiserte seg til finalen. I tillegg deltok vertslandet Storbritannia og resten av de «fem store landene» i finalen, samt fjorårets vinnerland Ukraina, slik at finalefeltet besto av 26 land. Vinneren ble kåret av fagjuryer og seere. I semifinalene ga hvert deltakerland 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger via telefonavstemning. I finalen ga hvert land to poengsett: ett fra en fagjury, og ett fra seerne gjennom telefonavstemning. I tillegg fikk seere i ikke-deltakende land stemme via internett. Nettstemmene utgjorde ett sett med 1–8, 10 og 12 poeng. Vinneren var den som fikk flest poeng totalt i finalen.
Dette var niende gang Storbritannia arrangerte Eurovision Song Contest, etter sist å ha vært vertskap i Birmingham i 1998. Dette var også første gang siden 1980 at konkurransen ble arrangert i et annet land enn foregående vinnerland.
Konkurransen ble vunnet av Sverige og Loreen med låten «Tattoo».[1] Dette var Sveriges syvende seier, og landet har sammen Irland flest seire i Eurovision Song Contest. Loreen ble også første kvinne til å vinne to ganger. Finlands Käärijä endte på andreplass etter å ha vunnet telefonavstemningen, mens Israel, Italia og Norge utgjorde resten av topp fem. Norge deltok med Alessandra Mele og låten «Queen of Kings».
Sendingene ble fulgt av 162 millioner tv-seere, på linje med året før. I tillegg fulgte 15,6 millioner seere de tre showene via YouTube og TikTok. Konkurransen satte også ny rekord i engasjement på sosiale medier, med 25 millioner reaksjoner på TikTok alene.