Dagobert I
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dagobert I (latin: Dagobertus; født ca. 603,[12] død 19. januar 639) var konge av Austrasia fra 623 til 634, og konge av frankerne fra 629 til 639. Han var den siste merovinger-monarken med reell kongelig makt.[13] Han var i tillegg den første av de frankiske kongene som ble gravlagt i de kongelige graver i klosterkirken Saint-Denis.[14]
Dagobert I | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 611[1] | ||
Død | 19. jan. 639[1] Saint-Denis[1] | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Gormatrude[2] Nantilde[2] Wulfégonde[2] Berchilde[3] | ||
Partner(e) | Ragnétrude[4] | ||
Far | Klotar II[5] | ||
Mor | Bertrude[1] | ||
Søsken | Charibert II[1] Merowech[6] Emma of Austrasia[7] Berta[8] Enimia | ||
Barn | Sigibert III[9] Klodvig II[5][10] Regintrud[5] | ||
Nasjonalitet | Frankrike[11] | ||
Gravlagt | Klosterkirken Saint-Denis | ||
Signatur | |||
Da hans far Klotar II døde i 628 etter et styre på 45 år ble Dagobert konge av et forent rike. Han ble selv tvunget til gjøre sin sønn Sigibert III til konge av Austrasia. Da han selv døde i 639 etter et styre på 11 år forble Frankerriket delt. Sigibert III forble konge av Austrasia og hans yngre sønn Klodvig II ble konge av Neustria og Burgund. Bak kongemakten etablerte rikshovmestrene (maior domus) i hvert sin rike og ble etter hvert makten bak makten, de faktiske herskerne i hvert sitt rike.[15]