Cluny-klosteret
From Wikipedia, the free encyclopedia
Cluny-klosteret (fransk: Abbaye de Cluny, tidligere også Cluni eller Clugny; latin: Abbatia Cluniacensis) er et tidligere benediktinerkloster i den franske byen Cluny i departementet Saône-et-Loire. Det ble grunnlagt i 910 av hertug Vilhelm I av Aquitaine som installerte abbed Berno og la klosteret direkte under pave Sergius IIIs kontroll. Det var viet til apostelen Peter. Klosteret og dets konstellasjoner av underavdelinger ble snart et eksempel på den form religiøs liv som ble hjertet til 1000-tallets kristne fromhet. Byen Cluny i Bourgogne i den østlige og sentrale delen av Frankrike, i nærheten av Mâcon, vokste fram rundt det tidligere klosteret, og lå i et skogkledt jaktområde.
Klosteret ble bygget i romansk arkitektonisk stil av en ukjent arkitekt,[1] med tre kirker bygget i rekkefølge fra 300- til tidlig på 1100-tallet. Den eldste basilika var verdens største kirke fram til byggingen av Peterskirken begynte i Roma.[2]
Benediktinerordenen var en nøkkelstein for stabiliteten i de europeiske samfunn på 1000-tallet, og delvis takket være en strengere tilslutning til den reformert benediktinerregelen ble Cluny en anerkjent leder av den vestlige klosterbevegelse fra slutten av 900-tallet. En rekke meget kompetente abbeder fra Cluny ble statsmenn i Europa. Klosteret i Cluny ble i seg selv det største, meste ansette og det som fikk de største donasjoner i Europa. Høydepunktet for Cluny-klosterets innflytelse var fra andre halvdel av 900-tallet og fram til tidlig på 1100-tallet. Klosteret ble plyndret og hovedsakelig ødelagt i løpet av 1790 under den franske revolusjon og kun en liten del av det som var opprinnelige er tilbake. Av klosterkirken er det bare ett av de opprinnelige åtte tårnene som står fortsatt[3]
Fra rundt 1334 opprettholdt abbedene i Cluny et byhus i Paris kjent som Hotel de Cluny, som har vært et offentlig museum siden 1843. Bortsett fra navnet og selve bygningen, har det ikke lenger noe som opprinnelig er knyttet til Cluny.[4]