Carl Nordenfalk
svensk kunsthistoriker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Carl Nordenfalk (født 13. desember 1907, død 13. juni 1992) var en svensk museumsmann og kunsthistoriker med internasjonalt omdømme, spesialist på middelalderens kunst, særlig illuminasjoner i insulære manuskripter fra tidlig middelalder.
- Må ikke forveksles med politikeren Carl Nordenfalk (1833–1909)
Carl Nordenfalk | |||
---|---|---|---|
Født | 13. des. 1907[1][2][3][4] Hedvig Eleonora församling[2] | ||
Død | 13. juni 1992[1][2][3][4] (84 år) Adolf Fredriks församling[2] | ||
Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, kurator | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
Ektefelle | Cecilia Leijonhufvud-Nordenfalk | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Medieval Academy of America (1978–) (Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America)[5] | ||
Utmerkelser | Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America (1978)[5] |
Til tross for hans spesialisering innen middelalderkunst var Nordenfalk også interessert i moderne kunst, og Vincent van Gogh hadde han en særlig interesse for. Hans anerkjente bok om kunstneren, Vincent van Gogh: en livsväg, fra 1943, nytt opplag 1946, ble oversatt til flere språk, på norsk i 1948 og til sist til engelsk i 1953. Han dykket gjentatte ganger ned i barokken, og analyserte den nordeuropeiske maleren Rembrandt. I 1950 utga han en artikkel med stilistiske analyser om den ottoianske mester som blomstret i tiden 970-980[6] Nordenfalks litterære stil var framragende og hans engelske oversettelser var meget gode. Hans forskning framhevet irsk påvirkning på insulær illuminasjoner over den samtidige innflytelsen fra Northumbria. Han påviste også den insulære stilens bidrag til illuminerte manuskripter på det europeiske fastlandet.