Belfast
by i Nord-Irland / From Wikipedia, the free encyclopedia
Belfast (irsk: Béal Feirste)[2] er hovedstaden og den største byen i Nord-Irland som er lokalisert bredden av elven Lagans østside. Det er det 10. største primære urbane området i Storbritannia[3] og den nest største byen i Irland. Den hadde en befolkning på 345 418 i 2021.[1] Siden 1973 har byen vært et administrativt distrikt, som også omfatter omegnen.
Belfast | |||||
---|---|---|---|---|---|
Béal Feirste (ga) | |||||
Land | Storbritannia | ||||
Konst. land | Nord-Irland | ||||
Grevskap | Antrim og Down | ||||
Status | By (city) og distrikt | ||||
Oppkalt etter | Farset | ||||
Adm. senter | Belfast | ||||
Retningsnummer | 28 | ||||
Areal | 115 km² | ||||
Befolkning | 345418[1] (2021) | ||||
Bef.tetthet | 3 000,17 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 3 meter | ||||
Nettside | belfastcity | ||||
Belfast 54°35′47″N 5°55′48″V | |||||
På begynnelsen av 1800-tallet var Belfast en stor havn. Den spilte en viktig rolle i den industrielle revolusjonen i Irland, og ble kort tid den største linprodusenten i verden, og ga den kallenavnet «Linenopolis».[4] Da byen ble gitt bystatus i 1888, var den et viktig senter for irsk linproduksjon, tobakksforedling og tauproduksjon. Skipsbygging var også en nøkkelnæring; verftet Harland & Wolff, som bygde RMS «Titanic» og SS «Canberra», var i sin tid verdens største verft.[5] Industrialiseringen, og den resulterende innenlandske innvandringen[6] gjorde Belfast til en av Irlands største byer. Etter delingen av Irland i 1921 ble Belfast setet for regjeringen i Nord-Irland. Grunnet konflikten med delingen ble byen preget av stor grad av vold fra begge sider, og Belfast opplevde ytterligere alvorlig vold og mange bombeangrep i løpet av de tretti årene av «The Troubles», som konflikten i Nord-Irland fra 1969–1998 blir omtalt som på engelsk, og deler av byen forblir segregert mellom katolikker og protestanter.
Belfast er fortsatt en havn med kommersielle og industrielle kaianlegg, også Harland & Wolff-verftet, som dominerer kysten av Belfast Lough. Det har også en stor romfartsindustri. Den betjenes av to flyplasser: George Best Belfast City Airport, 5 km fra sentrum, og Belfast internasjonale lufthavn 24 km vest for byen. Tankesmien Globalization and World Cities Research Network (GaWC) listet Belfast som en Gamma+ verdensby i 2020.[7]
Sentrum har i senere år blitt opprustet kraftig, spesielt området ved elven Lagan. Mye av det er bilfritt. De viktigste bygningene er fra viktoriansk og edvardiansk tid; spesielt fremtredende er Queen's University (1849, rådhuset (1903) og Ulster Bank (1860).