Alkoholisme
invalidiserende avhengighetslidelse / From Wikipedia, the free encyclopedia
Alkoholisme, alkoholavhengighet,[1][2] eller risikopreget alkoholbruk[3] er en invalidiserende avhengighetslidelse. Lidelsen er preget av tvangsmessig og ukontrollert forbruk av alkohol, til tross for negative effekter på helsen til den som drikker og på vedkommendes sosiale relasjoner og status. Alkoholisme er, som andre former for stoffavhengighet, definert som en sykdom som kan behandles.[4] Begrepet «alkoholisme» er et mye brukt begrep som først ble lansert i 1849 av den svenske legen Magnus Huss. I medisin bruker en heller begrepet risikopreget alkoholbruk.[3]
Alkoholisme | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Psykiatri, medisinsk toksikologi, psykologi, arbeidslivsrettet rehabilitering, rusmiddelfelt | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | F10.2 | ||
ICD-9-kode | 303 | ||
ICPC-2 | P15 | ||
OMIM | 103780 | ||
DiseasesDB | alcoholism | ||
MedlinePlus | alcoholism | ||
MeSH | D000437 |
De nøyaktige mekanismene som ligger til grunn for alkoholisme er usikre, men risikofaktorer omfatter sosialt miljø, stress,[5] psykisk helse, genetisk disposisjon, alder, etnisk gruppe og kjønn.[6][7] Langvarig alkoholavhengighet gir fysiologiske forstyrrelser i hjernen som toleranse og fysisk avhengighet. Slike endringer i hjernens kjemi opprettholder den alkoholavhengiges manglende evne til å slutte å drikke og resulterer i alkoholisk abstinenssyndrom ved stans i alkoholinntaket.[8] Alkohol skader nesten alle organer i kroppen, inkludert hjernen og etter langvarig høyt forbruk, risikerer den alkoholavhengige å pådra seg en rekke medisinske og psykiatriske lidelser.[9] Alkoholisme har dyptgripende sosiale konsekvenser for den alkoholavhengige selv og dens nærmeste.
Når en som drikker alkohol utviser manglende evne til å kontrollere tvangspreget inntak av alkohol, til tross for kjennskap til hvilken skade inntaket gjør på vedkommende's helse, indikerer dette at personen kan være alkoholiker.[10] Spørreskjemabasert screening er en metode for å påvise skadelige drikkemønstre, inkludert alkoholisme.[11] Hvis det er fare for alvorlige reaksjoner bør avrusning fra alkohol gjennomføres på en instutisjon.[12] Som oftest brukes det legemidler som benzodiazepiner for å håndtere abstinenssymptomene, og dermed øke gjennomføringsraten.[13][14] Avrusning er ofte den første delen av et behandlingsforløp.[12] Ettervern i form av gruppeterapi eller selvhjelpsgrupper er vanligvis nødvendig for fortsatt avholdenhet fra alkohol.[15][16] Ofte er alkoholavhengige personer også avhengige av andre rusmidler, hyppigst benzodiazepiner, noe som kan kreve supplerende medisinsk behandling.[17] Enkelte forskningsrapporter om kvinner og alkohol tilsier at alkoholavhengige kvinner er mer følsomme enn menn for alkoholens skadelige fysiske og psykiske effekter, samt mer utsatt for sosialt stigma.[18][19] Verdens helseorganisasjon anslår at 140 millioner mennesker over hele verden har en alkoholavhengighet.[20][21]