Abel Seyler
From Wikipedia, the free encyclopedia
Abel Seyler (1730–1800) var en sveitsiskfødt teaterdirektør og -regissør som spilte en stor rolle i utviklingen av tyskspråklig teater og fornyelsen av teaterkunsten på 1700-tallet. Han startet karrièren i 1750-årene som kontroversiell bankier og spekulant i Hamburg, men ble fra slutten av 1760-årene kjent som en av opplysningstidens ledende europeiske teaterledere og som «den fremste støtte for tysk teater»[3] i sin levetid. Han støttet utviklingen av nye litterært ambisiøse verk og eksperimentelle produksjoner, bidro til å etablere Hamburg som et senter for fornyelse i teateret og bidro til å etablere et offentlig finansiert teatersystem i Tyskland. Han var en aktiv deltager i Sturm und Drang-perioden, introduserte Shakespeare på tyske scener, fremmet Ludvig Holbergs idé om nasjonalteateret og bidro til etableringen av en seriøs tyskspråklig operatradisjon. Både faget dramaturgi og perioden Sturm und Drang har navnet etter verk som ble skrevet for Seylers teatre.
Abel Seyler | |||
---|---|---|---|
Født | 23. aug. 1730[1] Liestal, Sveits | ||
Død | 25. apr. 1800[2][1] (69 år) Rellingen, Holsten | ||
Beskjeftigelse | Bankier og teatermann | ||
Ektefelle |
| ||
Far | Abel Seyler | ||
Barn |
| ||
Nasjonalitet | Basel | ||
Gravlagt | Rellingen | ||
Signatur | |||
Abel Seyler vokste opp som prestesønn i Liestal utenfor Basel i Sveits, og foreldrene tilhørte noen av Basels mest kjente patrisierfamilier. Som ung mann dro han til Hamburg, som da var en av verdens ledende finansbyer og der han etablerte seg som bankier i 1750-årene. Han var en ukonvensjonell og fargerik person, og ble av samtidige beskrevet som en levemann. Under Syvårskrigen engasjerte han seg i omfattende, kompleks og kontroversiell spekulasjon i finansielle instrumenter, og hans bankhus Seyler & Tillemann gikk konkurs i kriseåret 1763 med enorm gjeld. Hans beundring for samtidens mest kjente skuespillerinne Friederike Sophie Seyler (Hensel), som ble hans andre ektefelle, førte til at den da fallerte bankieren fra 1767 viet all sin oppmerksomhet til teateret. Han ledet Hamburgs nasjonalteater (1767–1769), et ambisiøst forsøk på å danne et tysk nasjonalteater basert på Ludvig Holbergs idéer og som ansatte Lessing som historiens første dramaturg. Lessings arbeid ved nasjonalteateret kulminerte i verket Hamburgische Dramaturgie som gav faget dramaturgi sitt navn. Etter å ha brukt hele sin gjenværende formue på nasjonalteateret grunnla Seyler Seylersche Schauspiel-Gesellschaft (1769–1779), en av samtidens mest anerkjente vandrende teatertrupper som ble regnet som «det beste teaterkompaniet i Tyskland i sin tid».[4] I 1769 ble han utnevnt av Georg III av Storbritannia og Hannover til «direktør for de kongelige og kurfyrstelige hoffskuespillere» i Kurfyrstedømmet Hannover. Fra 1771 virket Seyler-teateret i tre år ved Anna Amalias hoff i Weimar, rett før Goethes ankomst ved samme hoff, og senere gjestet Seyler-teateret en rekke andre hoff og byer. Skuespillet Sturm und Drang, som gav navnet til perioden, ble skrevet for og urfremført av Abel Seylers teater, og Seyler hadde også en viktig rolle i å popularisere Sturm und Drang-dikterne. Den første seriøse tyske operaen, Alceste, ble skrevet av Schweitzer for Seyler og urfremført av Seylerkompaniet ved hoffteateret i Weimar 28. mai 1773.[5] Seyler var først og fremst «teaterprinsipal», dvs. grunnlegger, leder og organisator av teaterforetagender; hans manglende skuespillererfaring og hans bakgrunn som kjøpmann og bankier gjorde at han skilte seg ut i teaterverdenen, i en profesjon som først i hans levetid begynte å bli ansett som respektabel.
Han var gift i første ekteskap med en søster av naturforskeren J.G.R. Andreae og i andre ekteskap med Friederike Sophie Seyler, samtidens mest anerkjente skuespillerinne i Europa. Friederike Sophie Seyler var også kjent for sitt syngespill Oberon eller Alvekongen (eller Huon og Amanda), som ble satt opp av Emanuel Schikaneders teater og etablerte deres tradisjon for eventyroperaer, og som også var en av inspirasjonene for Tryllefløyten. Seyler ble frimurer i London i 1753 og spilte en tidvis viktig rolle i tysk frimureri til sin død. Abel Seyler var far til bankieren L.E. Seyler og svigerfar til Sturm und Drang-dikteren Johann Anton Leisewitz. Han levde de siste årene i Rellingen i Hertugdømmet Holstein (en del av Danmark-Norge) som gjest på godset til sin frimurerbror og mangeårige venn, skuespilleren Friedrich Ludwig Schröder, der han døde og der han er begravet.