Roma i antikken
oldtidsby som vaks fram på den italienske halvøya frå midten av 700-talet fvt. / From Wikipedia, the free encyclopedia
Roma i antikken viser til romarane sitt samfunn frå grunnlegginga av byen Roma på 700-talet f.Kr. til Vestromarriket braut saman på 400-talet i seinantikken. Det omfattar det romerske kongedømet (753–509 f.Kr.), den romerske republikken (509–27 f.Kr.) og Romariket (27 f.Kr.–476 e.Kr.).[1]
Roma byrja som ein italisk busetnad, etter tradisjonen skipa i 753 f.Kr., ved elva Tiber på den italienske halvøya. Busetnaden voks til ein by og den politiske eininga Roma, og kom til å få makt over naboane sine gjennom ei blanding av traktatar og militær styrke. Med tida kom det til å dominera den italienske halvøya, og skipa eit imperium som omfatta mykje av Europa og landområda rundt Middelhavet. Det var eit av dei største rika i oldtida, med eit estimert innbyggjartal på 50 til 90 millionar, rundt 20 % av befolkninga i verda på den tida.[lower-alpha 1] Riket dekka rundt 5 million kvadratkilometer (1,9×10^6 sq mi) på høgda si i år 117.[2]
Den romerske staten utvikla seg frå eit valkongedøme til ein demokratisk klassisk republikk og så til eit stadig meir autokratisk halv-valt militærdiktatur under keisartida. Gjennom erobring og kulturell og språkleg assimilering herska det på høgda si over kysten av Nord-Afrika, Egypt, Sør-Europa og mykje av Vest-Europa, Balkan, Krim og mykje av Midtausten, mellom anna Anatolia, Levanten og delar av Mesopotamia og Arabia. Han blir ofte plassert i antikken saman med det gamle Hellas, og dei liknande kulturane og samfunna deira er kjende som den gresk-romerske verda.
Den romerske sivilisasjonen har gjeve bidrag til moderne språk, religion, samfunn, teknologi, juss, politikk, statsstyre, krigføring, kunst, litteratur, arkitektur og ingeniørfag. Roma utvida og profesjonaliserte militærmakta si og skapte eit system for sivilt styre kalla res publica, noko som inspirerte moderne republikkar som USA og Frankrike.[3] Han oppnådde imponerande teknologiske og arkitektoniske nyvinningar, som konstruksjonen av akveduktar og vegar, i tillegg til meir grandiose monument og bygningar.
Punarkrigane mot Kartago enda med romersk herredøme over Middelhavet. Det romerske keisardømet blei til gjennom prinsipatet til Augustus (frå 27 f.Kr.). Riket strekte seg no frå Atlanterhavet til Arabia og frå munningen av Rhinen til Nord-Afrika. I år 92 møtte Romarriket det gjenoppståtte Persarriket under akemenidane, og blei innblanda i den lengstvarande konflikten i historia, Dei romersk-persiske krigane. Under Trajan nådde Romarriket den største utstrekkinga si, då det omfatta heile landområdet rundt Middelhavet, sørranden av Nordsjøen og kystane av Raude- og Kaspihavet. Republikanske skikkar og tradisjonar byrja å gå tilbake i løpet av den keisarlege perioden, med borgarkrigar og uro ein vanleg opptakt til utnemning av ein ny keisar.[4] Utbrytarstatar som Palmyrariket kom til å dela riket mellombels under krisa på 200-talet, før det blei gjenoppretta ein viss stabilitet under Tetrarkiet.
Indre uro og åtak frå ulike folkeslag under folkevandringstida førte til at Vestromarriket blei brote opp til ulike sjølvstendige barbarkongedøme på 400-talet. Austromarriket varte ved gjennom mellomalderen til det fall i år 1453.