Brutalisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Brutalisme er ei stilretning innan modernistisk arkitektur som fekk ein viss oppslutnad frå midten av 1950-åra til byrjinga av 1970-åra. Tidlege eksponentar for retninga var den franske arkitekten Le Corbusier og den tysk-amerikanske arkitekten Ludwig Mies van der Rohe. Brutalismen er kjend for bruken av rå, ubehandla betong og «ærleg» materialbruk, eksponering av konstruktive bygningsledd og tekniske installasjonar, og enkle geometriske former. Bustadkomplekset Unité d'habitation i Marseille av Le Corbusier er eit tidleg og framståande døme på brutalismen.[2][3][4][5]
Forutan Le Corbusier og Mies van der Rohe var fleire internasjonalt kjende arkitektar aktive i å etablera retninga. Dei viktigaste var Louis Kahn i USA og Alison og Peter Smithson i Storbritannia.