Paul Reinecke
From Wikipedia, the free encyclopedia
Paul Reinecke (født 25. september 1872 i Charlottenburg, død 12. mai 1958 i Herrsching) var en tysk arkeolog i Bayern.
Paul Reinecke | |||
---|---|---|---|
Født | Paul Heinrich Adalbert Reinecke 25. sep. 1872[1][2] Berlin[3] | ||
Død | 12. mai 1958[1][2] (85 år) Herrsching[4] | ||
Beskjeftigelse | Arkeolog, forhistoriker | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doktorgrad[5] | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1953) Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1942) |
Reinecke studerte medisin og allmenn naturvitenskap under Rudolf Virchow. Han interesserte seg utover dette for forhistorisk tid og studerte derfor videre hos antropologen Johannes Ranke (1836–1916) og arkeologen Adolf Furtwängler (1853–1907). I 1893 foretok Reinecke en studiereise gjennom Østerrike-Ungarn.
Etter studiene fikk han ansettelse i Römisch-Germanisches Zentralmuseum i Mainz der han ble 1908. Mellom 1908 og 1937 arbeidet Reinecke som hovedkonservator ved Generalkonservatorium der Kunstdenkmale und Altertümer Bayerns. Reinecke rakk før sin død 1958 med å arbeid med alle forhistoriske perioder i Europa og han har blant annet gitt bidrag til Hallstattkulturens periodeinndeling.[trenger referanse]
Publikasjoner
- Bodendenkmale spätkeltischer Eisengewinnung an der untersten Altmühl (München, 1934/35).
- Mainzer Aufsätze zur Chronologie der Bronze- und Eisenzeit (Bonn 1965).
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.