Carl Reinecke

Carl Heinrich Carsten Reinecke (født 23. juni 1824 i Altona, død 10. mars 1910 i Leipzig) var en tysk komponist, dirigent og pianist.

Carl Reinecke
Født		23. juni 1824[1][2][3][4] Altona[3]
Død		10. mars 1910[1][2][3][4] (85 år) Leipzig[5]
Beskjeftigelse		Komponist, pianist, dirigent, musikkpedagog, universitetslærer
Embete		Kapellmester (1854–)
Utdannet ved		Hochschule für Musik und Theater Leipzig
Far		Rudolf Reinecke
Søsken		Maria Reinecke
Nasjonalitet		Kongeriket Preussen
Medlem av		Akademie der Künste Berlin (1874–) (æresmedlem) Wuppertal poets' circle
Utmerkelser		Æresdoktor ved universitetet i Leipzig (1884) Medaille für Kunst und Wissenschaft
Signatur
Carl Reinecke på Commons

Liv og virke

Carl Reinecke begynte å komponere som syvåring, og han hadde tolv år gammel sin første offisielle opptreden som pianist. I 1846 ble han hoffpianist for Christian VIII Frederik av Danmark i København, og i 1851 ble han professor ved konservatoriet i Köln. I 1860 ble Reinecke kapellmester for Gewandhausorchester Leipzig og professor i komposisjon og piano ved konservatoriet der. Han ledet orkesteret helt til 1895.

Reinecke underviste i musikk fram til 1902. Blant studentene hans var Eyvind Alnæs, Max Bruch, Frederick Delius, Edvard Grieg, Johannes Haarklou, Julius Röntgen, Christian Sinding og Johan Svendsen.

Han skrev blant annet konserter for piano, fiolin, cello, harpe og for fløyte, og flere operaer. Hans produksjon inneholder nærmere 300 publiserte verk.