Geskichte fon Seelterlound
From Wikipedia, the free encyclopedia
Seelterlound häd fröier fielicht heerd tou ju Comitia Sygeltra. Daach spräkt fuul foar ne Besiedelenge fon dät Noude häär. Ju Tied fon Besiedelenge kon lääse in dät alfte Jierhunnert.
Ju ooldste Uurkunde stamt uut 1319. Seelterlound hied goude Kontakte ätter dät Noude, man uk ätter dät Suude wai. In dät Jier 1400 wäd dät fon dän Groaf fon Tecklenbuurich an Munster uurdrain. Man in ju Tied wäide uk do aastfräiske Ienfloude gratter.
Seelterlound hied noch loange ne bestimde Oainständegaid un kreech uk noch ne Sunnerloage truch Honnel un Skipfoart.
Al siet 1535 foont die lutterske Gloowe Iengong in Seelterlound, wät duurde bit 1630.
Die seelter Honnel profitierde eerste fon ju frantsööske Besättenge (1795-1812), man koom leeter toun Stilstand. Dät broachte Äärmoud, bit in näiere Tied uur Ärwäärbswällen fuunen wuuden.