Atom
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dät Atom is ne submikroskopiske Struktur, ju der in aal gewöönelke Materie foarkumt. Atome bestounde uut subatomiske Deele: Elektrone, Protone un Neutrone. Atome hääbe ju Drift, sik tou kombinierjen uum Moleküle tou bildjen. N Woatermolekül toun Biespil bestoant uut two Woaterstofatome un een Suurstofatom. Atome sunt do fundamentelle Bausteene fon ju Chemie un do wäide in chemiske Reaktione sieläärge nit fernichted. Dät rakt bloot 91 Typen fon chemiske Bausteene of chemiske Elemente, do in ju Natuur ap de Äide fuunen wäide. Jo wäide klassifizierd in ju periodiske Tabelle. Ju Klassifikation is gruunded ap ju Antaal Protone in dät Atom. Uur Typen Atome konnen kunstelk moaked wäide, man do sunt nit stabil un breeke bie litjen oawe ätter natüürelke chemiske Elemente truch Käädenkleeuwenge.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1b/Atom.png)
Atome fon dätsälge Element konnen ferscheedene radioaktive Oainskuppe hääbe, gruunded ap ju Antaal Neutrone in dän Kääden. Atome mäd jusälge Taal Protone, man ferscheedene Taale Neutrone, wäide Isotope fon dätsälge chemiske Element naamd. Deeruum dät Atome alleweegense foarkuumen dwo, sunt do al jierhunnerteloang Fäild fon Studium. Apstuuns gjuchte do Unnersäikengen sik foarallen ap Kwantum-Effekte, as in Bose-Einstein-Kondensaat.