Ely er en katedralby i Cambridgeshire, England, 23 km nordnordøst for Cambridge og 129 km langs veien fra London. Den er hovedby i den tradisjonelle regionen Isle of Ely. Byen ble grunnlagt i 673 av Æthelthryth, datter av kongen av East Anglia. Den ble bygget opp omkring et kloster nord for landsbyen Cratendune på Elyøya, som ligger i elven Great Ouse. Klosteret ble ødelagt i 870 av danske vikinger, men gjenoppbygget i 970 av Ethelwold, biskop av Winchester. Byggingen av katedralen begynte i 1083 av den normanniske abbeden Simeon. Arkitekten Alan av Walsinghams oktogon (åttekant), bygget over katedralens midtskip mellom 1322 og 1328, er i henhold til arkitekturhistorikeren Nikolaus Pevsner «den største enkeltprestasjonen av det arkitektoniske geniet ved Elykatedralen». Byggingen fortsatte fram til oppløsningen av klosteret i 1539 under den engelske reformasjonen. Katedralen ble skjønnsomt restaurert mellom 1845 og 1870 av arkitekt George Gilbert Scott. Som sete for et bispedømme har Ely lenge vært betraktet som en by, og fikk offisiell bystatus i 1974 ved kongelig charter.