slovakisk advokat, miljøaktivist og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Zuzana Čaputová (uttale [ˈzuzana ˈtʃaputɔʋaː], født Strapáková 21. juni 1973 i Bratislava, Tsjekkoslovakia) er en slovakisk jurist og politiker. Siden 15. juni 2019 har hun vært Slovakias president. Hun har i mange år vært miljøaktivist og stilte til valg for det liberale partiet Progresívne Slovensko og fikk 58,4 % av stemmene i presidentvalget. Hun har tidligere vært advokat.
Zuzana Čaputová | |||
---|---|---|---|
Født | Zuzana Strapáková 21. juni 1973[1] (51 år) Bratislava (Tsjekkoslovakia)[2][3] | ||
Beskjeftigelse | Jurist, politiker, aktivist, miljøverner, advokat | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | juridisk fakultet ved Comenius-universitetet i Bratislava (1991–1996) (studieretning: juss) Comeniusuniversitetet i Bratislava (1991–1996) (akademisk grad: mastergrad)[4] | ||
Ektefelle | Ivan Čaputa (–2018) (avslutningsårsak: skilsmisse)[5] | ||
Partner(e) | Peter Konečný (2018–2019)[6][7] Juraj Rizman (2020–)[8] | ||
Parti | Progresívne Slovensko (2017–2019) (avslutningsårsak: oppsigelse)[2] | ||
Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia (1973–1992) Slovakia (1993–) | ||
Utmerkelser | 16 oppføringer
Goldman miljøpris (2016) (statsborgerskap: Slovakia)[9]
Senatets minnemedalje i sølv (2021) (Wallensteinpalasset, deles ut av: Miloš Vystrčil, Presidenten for Den tsjekkiske republikks senat)[10] Storkors av Frelserens orden (2022) (Proedrikό Mégaro, deles ut av: Katerina Sakellaropoulou, Hellas’ president)[11][12] Andrej Hlinka Order Class I (2019) (Reduta, deles ut av: Ivan Fiačan, President of the Constitutional Court)[13] Rad Ľudovíta Štúra I. triedy (2019) (Reduta, deles ut av: Ivan Fiačan, President of the Constitutional Court)[13] Kríž Milana Rastislava Štefánika I. triedy (2019) (Reduta, deles ut av: Ivan Fiačan, President of the Constitutional Court)[13] Крыж Прыбіны I класа (2019) (Reduta, deles ut av: Ivan Fiačan, President of the Constitutional Court)[13] Freedom Prize (2022) (Frankfurt, deles ut av: Friedrich-Naumann-Stiftung)[14][15] Storkors av Den nederlandske løves orden (2023) (Reduta, deles ut av: Willem-Alexander av Nederland)[16][17] Keiser Otto-prisen (2023) (Magdeburg)[18][19] Gold Medal of Charles University (2023) (Praha)[20] 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2024)[21] Den hvite ørns orden (2024) (Presidentpalasset i Warszawa, deles ut av: Andrzej Duda, Polens president)[22] Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (2024) (Schloss Hof, deles ut av: Alexander Van der Bellen, Østerrikes president)[23] 1. klasse av Den hvite løves orden (2024) (Borgen i Praha, deles ut av: Petr Pavel, Tsjekkias president)[24][25] Vision for Europe Award (2024) (Černín Palace, deles ut av: Jan Lipavský, Minister of Foreign Affairs)[26] | ||
Signatur | |||
Čaputová studerte juss ved Comenius-universitet i Bratislava. Hun ble uteksaminert i 1996.[27] Ved siden av jusstudiene arbeidet hun i kommunalforvaltningen i Pezinok.
Fra 1998 arbeidet hun som prosjektleder og med utvikling av lokalsamfunn.[27] I 2001 begynte hun å arbeide for Via Iuris, en organisasjon som gir juridisk bistand for å hjelpe folk med å forsvare sine rettigheter og delta i offentlige beslutninger.
I 2017 forlot hun Via Iuris for å arbeide videre som advokat med særlig tanke på miljøsaker. Čaputová er med i nettverket Environmental Law Alliance Worldwide (ELAW).[27]
Čaputová har arbeidet for å få opphevet amnestiene Vladimír Mečiar innvilget da han var president i 1990-årene.[27] Hun har markert seg som miljøforkjemper, først og fremst ved motstand mot en søppelfylling i Pezinok.[28] For denne innsatsen ble hun i 2016 tildelt Goldman Environmental Prize.[29]
I 2018 deltok hun i det første landsmøtet i det nystiftede liberale partiet Progresívne Slovensko. Hun ble valgt som en av flere nestledere.[30] Čaputová nevnte i den forbindelse utdanning og helsevesen som hovedsaker, men også miljøvern og justispolitikk. Čaputová har også kamp mot korrupsjon som en viktig sak.[31]
I 2019 stilte hun som kandidat i presidentvalget. Čaputová fikk 40,5 % av stemmene i første valgomgang, mot 18,7 % for rivalen Maroš Šefčovič. De to gikk videre til andre og avgjørende valgomgang 30. mars.[32] Čaputovás kandidatur fikk støtte fra avtroppende president Andrej Kiska.[28] Hun vant andre valgomgang med 58,4 % av stemmene.[33]
Čaputová tiltrådte som president 15. juni 2019.[34] Hun er Slovakias første kvinnelige og yngste president noen gang.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.