Remove ads
britisk komiserie (1980-1988) From Wikipedia, the free encyclopedia
Javel, herr statsråd og Javel, statsminister (orig. Yes Minister og Yes Primeminister) er en britisk komiserie som gikk på BBC2 fra 1980 til 1984, og fra 1986 til 1988.
Javel, herr statsråd | |||
---|---|---|---|
orig. Yes Minister | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Komiserie, politisk satire | ||
Prod.land | Storbritannia | ||
Sendeår | 1980–1984, 1986–1988 | ||
Sesonger | 5 | ||
Episoder | 37 | ||
Lengde | 30 (per episode) | ||
Språk | Engelsk | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Paul Eddington (rollefigur: Jim Hacker) Nigel Hawthorne (rollefigur: Humphrey Appleby) Derek Fowlds (rollefigur: Bernard Woolley) Diana Hoddinott (rollefigur: Annie Hacker) | ||
Skaper(e) | Antony Jay, Jonathan Lynn | ||
Sending | |||
Periode | 25. feb. 1980–28. jan. 1988 | ||
TV-kanal | BBC Two (25. februar 1980; 28. januar 1988) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb | |||
Offisiell nettside |
Serien var lagt til det britiske politiske miljøet og handlet om den nyutnevnt statsråden Jim Hacker og hans politiske rådgiver Humphrey Appelby. De to var ofte uenige og de endte dermed opp i politiske drakamper med hverandre. Jim representerte politikken og regjeringen, mens Humphrey representerte byråkratiet. Rollen som statsråd Jim Hacker ble spilt av Paul Eddington, rollen som Humphrey ble spilt av Nigel Hawthorne og rollen som Bernard Woolley ble spilt av Derek Fowlds (også kjent fra Med hjartet på rette staden).
Den første serien var på 21 ordinære episoder fordelt på tre sesonger. Den andre serien består av 16 episoder fordelt på to sesonger hvor statsråden var blitt forfremmet til statsminister.
I 1984 ble sendt sendt en julespesial på en time. I 2013 kom en nyinnspilling bestående av 6 episoder.
Serien mottok BAFTA-prisen i klassen beste komiserie både i 1981, 1982 og i 1983.[1]
Serien ble vist på NRK fra 1981.
Serien omhandler den politiske karrieren til Jim Hacker (Paul Eddington), som ved seriens start blir utnevnt til administrasjonsminister. Hans politiske partitilhørighet avsløres aldri i serien, og Hackers politiske plattform er svært vag. De fleste episodene foregår på Hackers kontor i Whitehall, der han diskuterer med sin departementsråd Sir Humphrey Appleby (Nigel Hawthorne) og personal principal secretary (en form for statssekretær) Bernard Woolley (Derek Fowlds).
De fleste episodene er drakamper mellom Hacker og Sir Humphrey, der Bernard enten havner i midten eller ser det utenfra. Hacker, drevet av frykt for å havne i unåde hos statsministeren, ønsker å forandre hva han oppfatter som et byråkratisk system, mens Sir Humphrey prøver (og i stor grad lykkes) i å hindre ham i å gjøre det, da forandring betyr en svekkelse av embetsverket. Episodene er stort sett uavhengige, og hver av dem tar for seg et politisk område (utenrikspolitikk, miljøvern, arbeidsledighet og så videre).
Rt Hon. Jim Hacker, Lord Hacker of Islington KG PC BSc var redaktøren av avisen «Reform» før han ble regjeringsmedlem. Han har erfaring som opposisjonspolitiker før partiet hans vant valget. Han blir etter hvert utnevnt til statsråd for administrasjonsdepartementet (et fiktivt departement). Hacker ble utdannet ved London School of Economics (forkortet LSE), noe Sir Humphrey og av og til Bernard minner ham på (begge er fra Oxford):
Hacker er på ingen måte skarp, og mangler kunnskaper ut over det vanlige i hoderegning, geografi og flere andre fag, noe Sir Humphrey utnytter til fulle. Hacker tar seg i sine mest pompøse øyeblikk i å etterlikne Winston Churchill når han holder imaginære taler. Hackers stil er som oftest basert på impuls, og i begynnelsen er han noe naiv, noe som skaffer ham problemer. Utover serien blir han mer kynisk, og han lærer seg stadig flere knep. Av og til går han seirende ut av dueller med Sir Humphrey. Hackers hovedmotiv er anerkjennelse fra statsministeren og fra media, og hans avgjørelser er stort sett begrunnet av hva pressen kommer til å mene, eller hva de allerede mener om ham.
Hacker er gift med Annie. De har datteren Lucy sammen, men i sluttserien «Party Games» refererer Hacker til at deres barn (flertall) er i ferd med å forlate hjemmet, hvilket impliserer at han har mer enn ett. Det andre barnet er imidlertid ikke referert til.
Sir Humphrey Appleby GCB, KBE, MVO, MA (Oxon) er departementsråd til Hacker gjennom hele serien. Sir Humphrey har en stor skepsis til politikere og til all form for forandring fra status quo, og mener landets (og særlig embedtsverkets) interesser stort sett tas best hånd om med så lite innblanding fra dem som mulig. Sir Humphrey uttrykker seg stort sett i en kaskade av ord, jo mer kompliserte, jo oftere bruker han dem:
Humphreys favorittmetoder for å hindre Hackers planer er enten å framstille hypotetiske problemer som vitner om at det er umulig, overøse ministeren med byråkrati, alliere seg med andre departementsråd og andre embedtsmenn, si at det er et «modig valg» eller alle fire. Sir Humphrey, som representerer øvre middelklasse, har studert og fikk toppkarakter klassisk litteratur i Baillie College (fiktivt – sannsynligvis en referanse til Balliol) i Oxford. Han snakker derfor både gresk og latin (om enn med sterk engelsk aksent), noe som videre brukes for å markere ministerens uvitenhet.
Bernard Woolley fungerer som statssekretær til Jim Hacker. Woolleys lojalitet er delt mellom de jure sjef Hacker og de facto sjef Sir Humphrey. Dette gjør at Bernard prøver i stor grad å holde seg unna de store konfliktene, og de få gangene han blir tvunget til å ta side, greier han stort sett å forholde seg anonym.
For det meste er Bernards hovedbidrag å korrigere, enten direkte, gjennom den klossede metaforbruken til Sir Humphrey og særlig Hacker, eller indirekte. Han kan ofte kommentere hvordan systemet fungerer med svært presis ordlegging, som her (når Hacker klager over for mye papirarbeid):
Andre viktige figurer er:
Enda styrken til Javel, herr statsråd er at det alltid refereres til faktiske land, departementer, partier og situasjoner, er noen ting diktet opp:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.