britisk kjemiker From Wikipedia, the free encyclopedia
William Ramsay (1852–1916) var en britisk kjemiker. Han oppdaget edelgassene og mottok Nobelprisen i kjemi i 1904 «for sin oppdagelse av ureaktive gassformede grunnstoff i luft, og bestemmelsen av deres plass i det periodiske system» (sammen med John William Strutt som mottok Nobelprisen i fysikk samme året for sin oppdagelse av argon).
| William Ramsay | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. oktober 1852 Glasgow, Skottland | ||
| Død | 23. juli 1916 (63 år) High Wycombe, Bucks., England | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, professor, historiker, arkeolog  | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen (1878) (akademisk grad: doktorgrad i naturvitenskap)[1] University of Glasgow (1868–1871)[2] The Glasgow Academy Eberhard-Karls-Universität Tübingen (1871–1872)[2] | ||
| Doktorgrads- veileder | Rudolph Fittig | ||
| Ektefelle | Margaret Johnstone Marshall | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Medlem av | 12 oppføringer
Royal Society
Bayerische Akademie der Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien Det ungarske vitenskapsakademiet Royal Society of Edinburgh Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen National Academy of Sciences (1904–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1897–)[3] | ||
| Utmerkelser | Davymedaljen (1895) Nobelprisen i kjemi (1904) Elliott Cresson-medaljen (1913) | ||
| Arbeidssted | University College, Bristol (1880–87) University College London (1887–1913) | ||
| Fagfelt | Kjemi | ||
| Doktorgrads- veileder | Wilhelm Rudolph Fittig | ||
| Doktorgrads- studenter | Jaroslav Heyrovský | ||
| Kjent for | Edelgasser | ||
 |
| Nobelprisen i kjemi 1904 |
William Ramsay var sønn av William Ramsay og hans hustru Catherine, født Robertson. Han var brorsønn av Andrew Crombie Ramsay. Fram til 1870 studerte han i sin hjemby Glasgow og deretter ved Rudolph Fittigs laboratorium i Tübingen.
Ramsey ble i 1872 doktor ved universitet i Tübingen på en doktoravhandling om ortotoluensyre og dens derivater.[4] Han virket deretter som assistent for sin tidligere lærer ved Anderson College. Han ble utnevnt til professor innen kjemi ved universitetet i Bristol i 1879.
Han oppdaget argon i 1892 sammen med John William Strutt, noe de tilkjennegav ved et møte med British Science Association i august 1894. De framstilte året etter helium fra mineralet cleveitt. Helium var tidligere blitt oppdaget på solen ved hjelp av spektralanalyse av sollys. Sammen med Morris William Travers oppdaget han mellom 1898 og 1900 grunnstoffene neon, krypton og xenon, som alle finnes i luft. Han gjorde disse oppdagelsene ved metodisk å lete etter de uoppdagede edelgasser som burde finnes ifølge det periodiske system slik som det var blitt utformet av Dmitrij Mendelejev.[4]
Ved spektralanalyse oppdaget Ramsay sammen med Frederick Soddy i 1903 at helium ble dannet ved stråling fra radium. Det var første gangen et eksperimentelt bevis ble funnet for muligheten av et grunnstoffs tilkomst fra et annet.[trenger referanse] Ramsay bestemte også radiums atomvekt og oppdaget radiumstrålingens spektrum.
I 1910 greide han å isolere og beskrive radon, som tidligere bare var observert som restprodukt av radioaktiv nedbrytning.
Ramsey ble i 1902 utnevnt til kommandørridder av Order of the Bath. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Han var medlem av den prøyssiske Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.
Mauritz Kartevold fra Sandnes samarbeidet med Ramsey i forbindelse med utvikling av uranforekomstene i Vats.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
