amerikansk fysiker From Wikipedia, the free encyclopedia
William Bradford Shockley (født 13. februar 1910, død 12. august 1989) var en amerikansk fysiker og oppfinner. Shockley var lederen av forskningsgruppen, som inkluderte John Bardeen og Walter Houser Brattain, som sammen oppfant transistoren. De tre ble sammen tildelt nobelprisen i fysikk i 1956.
| William Shockley | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. feb. 1910[1][2][3][4] London[5][6] | ||
| Død | 12. aug. 1989[1][2][3][4] (79 år) Stanford | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, oppfinner, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Doctor of Philosophy in Physics | ||
| Utdannet ved | California Institute of Technology (–1932) (akademisk grad: Bachelor of Science) Massachusetts Institute of Technology (–1936) (akademisk grad: ph.d.) | ||
| Doktorgrads- veileder | John C. Slater | ||
| Ektefelle | Jean Bailey Emmy Lanning | ||
| Far | William Hillman Shockley[7] | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia USA | ||
| Gravlagt | Palo Alto Alta Mesa Memorial Park[5] | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences (1951–) American Academy of Arts and Sciences American Physical Society[8] | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1956) (sammen med: John Bardeen, Walter Houser Brattain)[9][10]
Oliver E. Buckley Condensed Matter Prize (1953)[11] IEEEs æresmedalje (1980)[12] Wilhelm-Exner-medaljen (1963)[13] National Inventors Hall of Fame (1974)[14] IEEE Morris N. Liebmann Memorial Award (1952)[15] Holley Medal (1963)[16] Fellow of the American Physical Society Comstockprisen i fysikk (1953)[17] Årets person i Time | ||
| Arbeidssted | Bell Labs Stanford University Shockley Semiconductor Laboratory | ||
| Fagfelt | Halvlederfysikk | ||
 |
| Nobelprisen i fysikk 1956 |
Shockleys forsøk på å kommersialisere nye transistordesign på 1950- og 1960-tallet ledet til oppbygningen av Californias Silicon Valley som sentrum for elektronisk innovasjon. Sent i livet ble Shockley professor ved Stanford University og en talsmann for eugenikk.[trenger referanse]
Shockley ble født i London av amerikanske foreldre, men ble oppdratt i foreldrenes hjemby Palo Alto i California fra treårsalderen. Hans var, William Hillman Shockley, var ingeniør. Shockley tok bachelor of science-graden ved California Institute of Technology i 1932, og sin ph.d. ved Massachusetts Institute of Technology i 1936. Doktoravhandlingens tittel var Electronic Bands in Sodium Chloride, med John C. Slater som veileder. Etter disputasen begynte han ved Bell Labs i New Jersey. Han publiserte en rekke oppdagelser i de tidlige årene av sitt virke og tok sin første patent i 1938, Electron Discharge Device.
Shockley arbeidet ved Bell labs på Manhattan i New York da krigen brøt ut i 1941. Under krigen deltok han i flere forskningsprosjekter av militær betydning. Etter fredsslutningen i 1945 ble Shockley forskningsleder ved Bell Labs. Det var denne forskningen som ledet til oppdagelsen av transistoren. Senere flyttet han fra østkysten til California og Shockley arbeidet med halvledere.
Senere i hans karriere ble Shockley interessert i spørsmålet om rase, IQ og eugenikk. Han anså dette arbeidet som viktig for menneskehetens framtid, og anså denne delen av sitt virke som spesielt betydningsfullt på tross av at det skadet hans omdømme. Shockley argumenterte at de høye fødselsratene blant lavt intelligente hadde en dysgenisk effekt. Shockley publiserte skrifter og foreleste om disse spørsmålene, inspirert av psykologen Cyril Burt sine arbeider. Shockley foreslo at personer med IQ under 100 burde få betalt for å frivillig bli sterilisert.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
