W.H. Auden
britisk poet From Wikipedia, the free encyclopedia
britisk poet From Wikipedia, the free encyclopedia
Wystan Hugh Auden (født 21. februar 1907 i York i England, død 29. september 1973 i Wien) var en britisk-amerikansk poet. Han debuterte med samlingen Poems i 1928. Auden er kjent for tekniske og stilistiske nyvinninger, i verk med forskjellig tone, form og innhold som gjerne tok opp moralske og politiske spørsmål. Sentrale emner for diktene hans er kjærlighet, politikk og borgerskap, religion og moral, og relasjonen mellom menneskelige individ og den anonyme, upersonlige naturlige verden.[trenger referanse]
| W.H. Auden | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Wystan Hugh Auden 21. feb. 1907[1][2][3][4]  York[5][6][7] | ||
| Død | 29. sep. 1973[2][8] (66 år) Wien[9][10] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, manusforfatter, litteraturhistoriker, dramatiker, skribent, librettist, universitetslærer, litteraturkritiker, essayist, komponist, oversetter | ||
| Utdannet ved | Christ Church University of Oxford (–1928) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: engelsk)[11][12] Gresham's School St Edmund's School | ||
| Ektefelle | Erika Mann (1935–1969)[13] Chester Kallman[14][13] | ||
| Far | George Augustus Auden[13] | ||
| Mor | Constance Rosalie Bicknell[13][15] | ||
| Søsken | [George] Bernard Auden[13] John Bicknell Auden[13] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia USA[16][17][18] | ||
| Gravlagt | Kirchstetten | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1942)[11]
Bollingen-prisen (1954)[12] Queen’s Gold Medal for Poetry Premio Feltrinelli Pulitzerprisen for poesi (1948) (for verk: The Age of Anxiety)[19] National Book Award (1956) (for verk: The Shield of Achilles)[20] St. Louis Literary Award (1970) FNs fredsmedalje (1971) Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1966)[21] Golden Wreath (1971) | ||
Auden ble født i York og vokste opp i Birmingham. Far hans var lege mens moren var utdannet sykepleier.[22] Han studerte ved Gresham's School i Norfolk 1920-1925 og ved Christ Church ved University of Oxford 1925-1928. Etter å ha bodd ni måneder i Berlin og deltatt som ambulansefører og reporter for republikanerne i den spanske borgerkrig kom han til USA i 1939 og ble amerikansk statsborger i 1946. Auden mente han hadde islandske aner, og islandske sagaer fant gjenklang i mange av hans verk.[23]
W.H. Auden debuterte i 1930 med samlingen Poems, som ble vurdert av T. S. Eliot.[22] De tidlige diktene hans var intense og dramatiske, og gav ham et rykte som en venstreorientert dikter og profet.[trenger referanse]
Dette var en rolle han gikk vekk fra etter at han bosatte seg i USA. Diktene hans fra 1940-årene tok for seg religiøse og etiske tema på en mindre dramatisk måte, ofte i nyskapte former basert på tradisjonelle diktmønster. I 1950- og 1960-årene hadde mange av diktene hans fokus på hvordan ord viste og gjemte på følelser. Han hadde en særlig interesse for å skrive opera-librettoer, en form som passet for direkte uttrykk for sterke følelser. Han har skrevet librettoen til Igor Stravinskys opera The Rake's Progress av 1951.[23]
Auden skrev også en rekke artikler om litterære, politiske, psykologiske og religiøse emner. Han arbeidet også med dokumentarfilmer, lyriske skuespill og andre forestillinger.
W.H. Auden hadde et litterært og seksuelt forhold til Christopher Isherwood, en forfatter han var blitt kjent med under skolegangen.[23]
Han giftet seg med den østerrikske forfatterinnen Erika Mann i 1935, men dette var et pro forma-ekteskap for at hun skulle få britisk statsborgerskap og slippe unna nazistisk forfølgelse i hjemlandet.[23]Han hadde kjærlighetsforhold til begge kjønn. Mot slutten av 1930-tallet traff han dikteren Chester Kallman, som han hadde et vekslende forhold til resten av livet.[23]
Auden døde i Wien. Etter sin død ble særlig diktene hans «Funeral Blues» («Stop all the clocks») og «September 1, 1939», om utbruddet av andre verdenskrig, kjent for et vidt publikum.[23]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
