From Wikipedia, the free encyclopedia
Władysław IV Vasa (født 9. juni 1595, død 20. mai 1648) var sønn av Sigismund III av Polen og Anna av Steiermark. Władysław IV regjerte som storfyrste av Litauen og konge over Det polsk-litauiske samvelde fra 8. november 1632 til sin død i 1648.
Władysław IV Vasa Konge av Polen og Sverige og storfyrste av Litauen | |||
---|---|---|---|
Født | 9. juni 1595[1][2][3][4] Łobzów (Kraków)[5] | ||
Død | 20. mai 1648[1][2][4][6] (52 år) Merkinė[7] | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Cecylia Renata Habsburżanka (1637–1644)[8] Marie Louise Gonzaga (1646–1648)[8] | ||
Far | Sigismund III av Polen[5] | ||
Mor | Anna av Østerrike[5] | ||
Søsken | 6 oppføringer
Anna Katarzyna Konstancja
Karol Ferdynand Vasa Alexander Karol Vasa Jan Olbracht Wazy Jan II Kasimir av Polen[5] Anna Maria Vasa | ||
Barn | Sigismund Casimir of Poland Maria Anna Izabela Wazówna Władysław Konstanty Waza | ||
Nasjonalitet | Polen-Litauen | ||
Gravlagt | Royal Tombs of the Wawel Cathedral[9] Vilnius katedral | ||
Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden | ||
Regjeringstid | Polen og Litauen: 1632-1648 Russland: 1610-1635 | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
I 1610 ble prins Władysław som da var 15 år valgt som tsar av Russland av de syv boyarer men tok ikke tronen i Storfyrstedømmet Moskva grunnet motstand fra hans far, og fra russere som ikke ønsket en polsk prins som tsar. Han brukte likefullt tittelen storfyrste av Moskva til 1634. Władysław klarte å holde det polsk-litauiske samveldet utenfor tredveårskrigen som raste i Vest-Europa under hans tid som regent og hadde relativ stor suksess i å forsvare samveldet mot invasjoner. Han støttet religiøs toleranse og gjennomførte reformer i landets militærsystem.
Władysławs død markerte slutten på gullalderen for samveldet, konflikter han ikke hadde løst under sitt styre ledet i 1648 til opprør blant kosakkene og til invasjon fra Sverige, begynnelsen på det en i Polen kjenner som Syndfloden.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.