svensk dramafilm From Wikipedia, the free encyclopedia
Vingarne er en stum svensk dramafilm fra 1916 i regi av Mauritz Stiller. Manuset ble skrevet av Stiller og Axel Esbensen. Som litterært forelegg hadde de den homofile danske forfatteren Herman Bangs roman Mikaël fra 1904. Norske Egil Eide spiller rollen som skulptøren Claude Zoret.
Vingarne | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Filmtype | Stumfilm Langfilm | ||
Sjanger | Drama | ||
Prod.land | Svensk | ||
Lengde | 69 min. | ||
Språk | Stum (Svenske mellomtitler) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Mauritz Stiller | ||
Manusforfatter | Mauritz Stiller Axel Esbensen | ||
Basert på | Herman Bangs roman Mikaël | ||
Sjeffotograf | J. Julius | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Egil Eide Lars Hanson Lili Bech Albin Lavén | ||
Prod.selskap | AB Svenska Biografteatern | ||
Premiere | 4. september 1916 (Röda Kvarn, Stockholm, Sverige) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Da filmen ble vist på kinoen Röda Kvarn i Stockholm ble den ledsaget av musikk framført av Röda Kvarns orkester med Umberto Prandini som arrangør og orkesterleder.
Initiativet til Vingarne ble tatt av Stillers mangeårige medarbeider Axel Esbensen som etter å ha lest Bangs roman skrev et filmmanuskript med tittelen Målaren. Esbensen var i likhet med Stiller og Nils Asther selv en kjent homofil.
I Danmark ble den nærmest en publikumsfiasko. Den gikk bare tre dager på premierekinoen Metropolteatret i København.
Man trodde att alle kopier av filmen var borte, men i 1987 fant man en kopi uten rammehandling som ble restaurert og som finnes i en visningsbar kopi i Filminstitutets filmarkiv.
Bangs roman ble filmet åtte år senere, i 1924, av den danske regissøren Carl Theodor Dreyer for det tyske filmselskapet Decla-Bioscop. Den tyske filmen het Michael og var betydelig mer tro mot Bangs fortelling enn Stillers film. Vingarne har imidlertid i de senere årene vunnet berømmelse som én av de aller første spillefilmene med et homoerotisk motiv.
Filmen ble spilt inn juni – juli 1916 i Svenska Biografteaterns ateljé på Lidingö, Röda Kvarn og Lärkstaden i Stockholm samt på terrassen til Restaurang Foresta på Lidingö.
Carl Milles' skulptur Vingarna kom til i 1908 og finnes foruten ved Millesgården på kaien utenfor Nationalmuseum i Stockholm også utenfor Göteborgs Konstmuseum, på Waldemarsudde og ved Uplands nation i Uppsala.
Den egentlige filmen har en eiendommelig rammehandling som ble klippet bort da den ble vist utenfor Sverige. Den er siden gått tapt.
Mens regissør Mauritz Stiller arbeider med en filminnspilling av Carl Milles' skulptur Vingarna får han idéen til en ny film. Han leter etter en ung mann til å spille hovedrollen og prøvefilmer Nils Asther i en scene mot Lili Bech. Når han ser prøvefilmen er han ikke fornøyd med resultatet og ber den etablerte skuespilleren Lars Hanson om å overta hovedrollen.
Filmen blir premierevist på kinoen Röda Kvarn i Stockholm med Lili Bech, Lars Hanson og Nils Asther i salongen.
Skluptøren Claude Zoret får idéen til sin skulptur Vingarne og treffer samtidig den unge maleren Eugène Mikael, som han synes legemliggjør hans bilde av Ikaros. Zoret adopterer Mikael, som står modell for skulpturen.
Adoptivsønnen forelsker seg i fyrstinnen Lucia de Zamikow som Zoret skal portrettere. For å redde den utblottede fyrstinnen selger Mikael skulpturen som han har stått modell for og som han lovet å aldri selge. Zoret begir seg i opprivende tilstand til fyrstinnen og ber om å få tilbake Mikael.
Triangeldramaet går mot en krise som ender med at Zoret dør ensom og den angerfylte Mikael bryter med Lucia.
Etter den egentlige filmens tragiske slutt kommer en komisk epilog som tilhører rammehandlingen. Skuespilleraspiranten Asther roper til Lili Bech etter premieren på Röda Kvarn: «Hvordan kunne Mikael ha hjerte til å støte bort Dem?». Han oppsøker henne og truer med å begå selvmord da hun avviser ham, men blir hindret i å gjøre det. Sluttreplikken blir: «Ja, den ungdommen - og gudskjelov at denne filmen endelig er slutt».
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.