From Wikipedia, the free encyclopedia
Jørgen Vilhelm Bergsøe (født 8. februar 1835 i København i Danmark, død 26. juni 1911) var en dansk forfatter, zoolog og numismatiker.[3]
Vilhelm Bergsøe | |||
---|---|---|---|
Født | 8. feb. 1835[1][2] København | ||
Død | 26. juni 1911[1][2] (76 år) København | ||
Beskjeftigelse | Entomolog, selvbiograf, lyriker, numismatiker, skribent | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Søsken | Clara Bergsøe Johan Friderich Bergsøe Sophus Bergsøe | ||
Barn | Paul Bergsøe | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Vestre kirkegård | ||
Vilhelm Bergsøe ble magister i zoologi i 1860. Han var elev av J.C. Schiødte, og i likhet med ham var Bergsøe svært interessert i leddyrenes biologi. Han utga flere høyt verdsatte skrifter innenfor dette fagområdet, men hans lovende vitenskapelige karriere ble avbrutt av leddgikt og langvarig øyebetennelse som nesten gjorde ham blind.
På grunn av helseproblemene oppholdt han seg i årene 1861 til 1863 på studie- og rekonvalesensreise i Italia. Han samlet nå materiale til sin disputas om snyltekreps på sverdfisk, og til en like mye kulturhistorisk som naturvitenskapelig avhandling om tarantellen og "tarantismen". Etter at han var vendt hjem igjen til Danmark forsvarte han sin doktorgrad og ble i 1864 dr. philos, og fikk utgitt sin monografi om Tarantismen (1865).
Førti år senere gjorde Bergsøe rede for hvordan han kom borti dette temaet, som også fikk spille en slik avgjørende rolle i Henrik Ibsens verdensberømte drama Et dukkehjem (1879):
… nu tog jeg fat paa en Række Undersøgelser, som afgav Grundlaget for min senere Afhandling om Tarantelen og Tarantismen i Middelalderen. Jeg skal ikke her dvæle ved disse Undersøgelser, der gav det Hovedresultat, at Tarantismen i Forbindelse med dens Danseepidemier var en Malariafeber, for hvilken man gav Tarantelen Skylden, men blot gøre opmærksom paa det sælsomme Faktum, at Malarien virkelig skyldes Stikket af et Insekt, idet Malariamyggen nu til Dags er traadt i Stedet for Middelalderens Tarantel.
En viktig tilskyndelse til å dikte hadde Bergsøe mottatt fra Meïr Aron Goldschmidt, som han omgikkes med i Roma i årene 1862-63, og da han fant ut at han på grunn av øyesykdommen ikke kunne fortsette å arbeide under mikroskopet, slo han med stor suksess inn på den skjønnlitterære forfatterbanen. Nesten i blinde dikterte han sin store roman Fra Piazza del Popolo. Livsbilleder samlede i Rom (1866, postdatert til 1867) for Elisabeth Berg, som var gift med hans lege og gode venn, Rudolf Berg. I dette verket utnyttet han bl.a. ungdomsminner fra Nord-Sjælland, inntrykk fra sin reise til Italia og vevet en skandalehistorie fra samtidens København inn i handlingen. Til tross for tidsbildene har verket også for ettertiden klart å bevare sin tiltrekningskraft. Fra Piazza del Popolo (1866) er ikke bare Bergsøes mest berømte og leste bok. Verket utkommer fremdeles, 150 år etter, med jevne mellomrom i nye opplag. Fra Piazza del Popolo regnes også for å være den første realistiske roman på dansk, selv om forfatteren både her og i sine senere frembringelser viste seg langt sterkere knyttet til romantikeren Goldschmidt enn til realisten Georg Brandes.
Sykdommen og suksessen som skjønnlitterær forfatter fikk Bergsøe til fullstendig å oppgi karrieren som zoolog. I perioden 1867 til 1868 tok Bergsøe på nytt opphold i Roma, hvor han også ble kamerat med den norske dikteren Henrik Ibsen. Han og den tuberkulosesyke Martin Schneekloth ferierte sammen med familien Ibsen på Ischia, da dramaet Peer Gynt ble til i løpet av sommeren og høsten 1867. Bergsøe skrev selv en del dikt under samværet og var Ibsens daglige følge for å utforske omgivelsene når dagens arbeid var unnagjort. Senere kom det til åpent uvennskap mellom de to forfatterne. Ibsen og Bergsøe oppholdt seg også sammen i Sorrento, hvor Peer Gynt ble skrevet ferdig, men det kom nå til en misstemning mellom dem, muligens på grunn av ulikt litterært syn. I et brev som Ibsen sendte Jonas Collin 21. oktober 1867, bare fire dager før de forlot stedet (med en dags mellomrom), gir han dansken følgende biografiske attest;
… Bergsøe har meget godt i sit Væsen; men jeg tror ikke det kunde skade ham om han besad lidt mere Holdning, Karakter, Overbevisning og Selvstændighed, og, fremfor alt, om han forstod at værge sig mod Indflydelser udenfra. – Han har forøvrigt tillbragt en noget urolig Sommer; - paa Ischia Frygt for Jordskjælv, - Cholera i Neapel, - Briganter i Sorrento, og nu Krig med derhenhørende Garibaldister og opprevne Jernbaner i Pavestaten!
Henrik Ibsens skrifter 12. Brev 1844-71. Oslo 2005, s. 277.
Bergsøe fikk senere lese Ibsens brev, og gjorde sitt ytterste for å hevne seg på dramatikeren.[4] I 1907, etter Ibsens død, skrev Bergsøe en bok hvor han utleverer dikterkollegaens mange narraktige sider. Den som var engstelig av seg og livredd for jordskjelv og kolera, og som fantaserte om oppbrutte jernbaneskinner, var ingen ringere enn Henrik Ibsen.[5]
Noen år senere skrev Bergsøe den delvis selvbiografiske Fra den gamle Fabrik (1869), hvor han lot hovedpersonen vokse opp ved Den Kongelige Porcelænsfabrik (nå Royal Copenhagen) i Købmagergade i København. Han fulgte på med en del novellesamlinger, romaner, en diktsamling og en rekke mer selvbiografiske verker.
Selv om en gjerne regner Bergsøe som tilhørende den seinromantiske skolen, holdt han seg i liten grad til noen enkelt genre. Han kom dessuten til å skrive en samling spøkelseshistorier, som han titulerte Gjengangerfortællinger (1871), og i tillegg en av de aller tidligiste science fictionromaner i dansk litteratur, «Flyvefisken "Prometheus» (1876).
Oppholdene i Italia hadde gitt Bergsøe varige inntrykk, og var emner han stadig vendte tilbake til. Reiseminnene fra Italia og Roma var sterkt tilstede i hans mange erindringbøker, like fra I Sabinerbjergene 1-2 (1871) og til Henrik Ibsen paa Ischia og «Fra Piazza del Popolo» (1907), en bokserie som ble samlet og komplettert gjennom sju bind i perioden 1898-1907.
I tillegg til det skjønnlitterære forfatterskapet skrev også Bergsøe vitenskapelige og populærvitenskapelige verk, bl.a. Rom under Pius den Niende (1877) og Fra Mark og Skov, 1-2 (1881). Som numismatiker var han ansvarlig for den viktige katalogen Danske Medailler og Jetons fra 1789-1891 (1893), samt pionerverket om Trankebarmønter (1895).
I 1872 ble Vilhelm Bergsøe gift med Margrethe Kirstine Smidth. De ble foreldre til sivilingeniør og forfatter Paul Bergsøe (1872–1963). Også Vilhelms søster, Clara Bergsøe, var forfatter og en kjent skikkelse innenfor kunstnermiljøet i København.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.