Remove ads
Viktor Fjodorovitsj Janukovitsj[a] (født 1950) er en ukrainsk tidligere politiker for Regionpartiet. Han var Ukrainas president fra 2010 til han ble avsatt av Ukrainas parlament 22. februar 2014[13][14], og ble hjulpet av Russland til å flykte fra landet da han ble avsatt.[15] Han er (per. 2022) etterlyst av ukrainske myndigheter og Interpol for massedrap og underslag.[16][17]
| Viktor Janukovitsj Виктор Янукович | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Віктор Федорович Янукович 9. juli 1950[1][2][3]  (74 år)Jenakijeve[4] | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, samfunnsøkonom, politiker, jurist, diplomat, foreleser | ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i økonomi (2000) | ||
| Utdannet ved | Det nasjonale tekniske universitet i Donetsk Ukrainas statlige universitet for økonomi og utenrikshandel (2001) | ||
| Ektefelle | Lyudmila Yanukovych[5] | ||
| Barn | Viktor Viktorovych Yanukovych[5] Olexander Yanukovych[5] | ||
| Parti | Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikks kommunistparti (1980–1991) Regionpartiet (2000–2014) Sovjetunionens kommunistiske parti[6] | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (1950–1991) Ukraina (1991–2014) Russland (2014–) | ||
| Medlem av | 6. Verchovna Rada 5. Verchovna Rada | ||
| Utmerkelser | 35 oppføringer
José Marti-ordenen (2011)
Sankt Mesrop Mashtots-ordenen (2011)[7] Anania Sjirakatsu-medaljen (2004) 3. klasse av Ukrainas fortjenstorden (1998)[8] 2. klasse av Ukrainas fortjenstorden (2000)[9] 1. klasse av Ukrainas fortjenstorden (2002)[10] Storkors av Æreslegionen Ismoili Somoni-ordenen Silver Olympic Order (2007)[11] Republikken Serbias orden Heydar Aliyevordenen Sheik Zayeds orden Æret transportarbeider i Ukraina Hedret jernbanearbeider 1. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden 1. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen Gruvearbeiderens ære, 1. grad Gruvearbeiderens ære, 2. grad Gruvearbeiderens ære, 3. grad Орден святого равноапостольного князя Владимира 3 степени Storbånd av Krysantemumsordenen Uavhengighetskjedet Presidentens orden for utmerket innsats Sergij Radonezjskij-ordenen Order of St. Nestor the Chronicler Dostyk-ordenen av første klasse Order of the Holy Equal-to-the-Apostles Prince Volodymyr the Great II Degree (ROC) Order of St. Vladimir the Equal-to-the-Apostles (first class) Èrdènijn Ochir odon Order of the Crown of Brunei Krysantemumsordenen Den apostellike Sankt Vladimirs orden Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden Honorary citizen of Donetsk Oblast (2002)[12] Ordenen for fortjenester | ||
| Ukrainas statsminister | |||
| 1) 21. november 2002–7. desember 2004 2) 28. desember 2004–5. januar 2005 3) 4. august 2006–18. desember 2007 (23. november–18. desember 2007 som konstituert statsminister) | |||
| Forgjenger | Anatolij Kinakh (konst.) Mykola Azarov (konst.) Jurij Jekhanurov (konst.) | ||
| Etterfølger | Mykola Azarov (konst.) Mykola Azarov (konst.) Julija Tymosjenko | ||
| Ukrainas president | |||
| 25. februar 2010–22. februar 2014 | |||
| Forgjenger | Viktor Jusjtsjenko | ||
| Etterfølger | Oleksandr Turtsjynov (fungerende) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Janukovitsj har i tre perioder vært statsminister. Mellom 1997 og 2002 var han guvernør i Donetsk oblast, en provins i den østlige delen av landet.
I forbindelse med Ukrainas presidentvalg i 2004 ble Janukovitsj erklært som offisiell vinner av begge de første valgomgangene (holdt 31. oktober og 21. november). Omfattende nasjonale og internasjonale protester førte til at det ble holdt omvalg den 26. desember, som opposisjonslederen Viktor Jusjtsjenko vant med god margin. Fem dager senere kunngjorde Janukovitsj sin avgang som statsminister.
Janukovitsj, som har russisk som morsmål, regnes politisk som russlandsorientert, i motsetning til den vestligorienterte Viktor Jusjtsjenko, president i Ukraina fra 2005 til 2010.
Janukovitsj var kandidat til presidentvalget i Ukraina i 2010. I første valgomgang 17. januar fikk han med 35,3 % flest stemmer og gikk videre til andre valgomgang 7. februar. Janukovitsj fikk i andre valgomgang 49 % av stemmene, med 45,5 % for Julija Tymosjenko.[18] Han ble 25. februar 2010 innsatt som Ukrainas president for perioden 2010 til 2015.
Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 har Janukovitsj hevdet at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har et personlig ansvar for å stoppe krigen for enhver pris.[19]
Viktor Janukovitsj og Volodymyr Sabodan, overhodet for Moskva-patriarkatets ukrainsk-ortodokse kirke, 2011
Janukovitsj og USAs utenriksminister Hillary Clinton håndhilser under Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München 2012
Ukrainas president Viktor Janukovitsj og Russlands Vladimir Putin undertegnet i 2013 en plan for 200-års feringen av nasjonalskalden Taras Sjevtsjenko (1814–1864)
Remove ads
Janukovitsjs administrasjon ble upopulær i deler av befolkningen på grunn av en kontroversiell endring av grunnloven, påstått maktmisbruk og korrupsjon, samt et dårlig forhold til EU. I november 2013 startet det protester mot dette. I februar 2014 fant de mest omfattende demonstrasjonene sted i Kyiv. Opprørspolitiet begynte å skyte mot demonstrantene, og dette resulterte i 82 drepte 19.–20. februar.[trenger referanse] Janukovitsj gikk etter press fra EU med på å gå tilbake til grunnlovsendringene fra 2004, men ble likevel avsatt av parlamentet 22. februar, selv om han selv ikke anerkjente parlamentets vedtak, som han anså som et kupp. Oleksandr Turtsjynov ble utpekt som fungerende president.
Remove ads
Type nummerering
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads