Virveldyr

Virveldyr, hvirveldyr eller vertebrater (Vertebrata) er en betegnelse på dyr med et indre skjelett med ryggvirvler. Gruppenavnet stammer fra det latinske begrepet vertebra og betyr ryggvirvel. Med sine mer enn 60 000 arter er gruppen den største blant ryggstrengdyrene. Den er også den dyregruppen som er best undersøkt, ikke minst fordi den omfatter oss selv. Sammenliknet med resten av dyreriket er virveldyr imidlertid en nokså liten gruppe, siden den kun utgjør cirka 5% av alle kjente arter, og kun en halv prosent av alle antatte arter.

Virveldyr
Nomenklatur
Vertebrata Lamarck, 1801
Synonymi
Craniota, Craniata
Populærnavn
virveldyr, vertebrater
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Økologi
Antall arter:		66 000+
Habitat:		alle
Utbredelse:		kosmopolitisk
Inndelt i
fisk firefotinger

Egenskaper

Virveldyr er kjennetegnet ved en rekke egenskaper som skiller dem fra de andre ryggstrengdyrene. Disse oppstod hos virveldyrenes stamfar, og er bevart i alle virveldyrarter i mer eller mindre uendret form.

• Hjernen og sanseapparatet ble forbedret i forhold til lansettfisk og sekkdyr. De delene av hjernen som allerede fantes fra før, kalles for- og mellomhjerne. Hos virveldyrene ble hjernen utvidet bakover med midthjernen, hjernebroen og det forlengete marg. Mellomhjernen ga opphav til linseøyne, som gjør det mulig å ikke bare skille mellom lyst og mørkt, men også å fokusere. Dessuten oppstod sidelinjeorganet, som bl.a. sanser bevegelse i vannet. Et avsnitt av sidelinjeorganet ble forskjøvet inn i hodet og danner der labyrinten, et kombinert hørsels-, statisk likevekts- og bevegelsesorgan.

• Et indre bruskskjelett beskyttet hodets sanseorganer, svelget og ryggstrengen. I tillegg hadde virveldyrenes stamfar beinplater i huden (et såkalt dermalskjelett) som utgjorde starten på skalletaket.

• Primært minst tre øyne; et på hver side fremme på neurokraniet, samt et såkalt panneøye eller pinealøye i midten, fremdeles synlig som et lysfølsomt organ blant flere arter innen alle virveldyrklasser med unntak av fugler og pattedyr hvor det uten unntak er modifisert til en kjertel kalt pinealkjertelen.

• Gjellene blir til åndedrettsorgan. Gjellene hadde oppstått allerede tidligere, i forfedrene til alle deuterostomiene. Den originale funksjonen var der å lede ut vannet som havnet i tarmen under næringsopptak. Hos lansettfisker, virveldyrenes nærmeste slektninger, fungerer gjellene fortsatt på denne måten og er nærmest som en sil for små, organisme partikler. Samtidig tjener lansettfiskens gjeller for å ta opp oksygen til blodet, slik som hos fisker. Gjelletarmen i virveldyrenes stamfar har derved gjennomgått et funksjonsskifte og mistet sin betydning som næringsfilter. Antall gjelleåpninger har også sunket. mens lansettfisken kan ha opptil 50 gjellespalter, har virveldyr syv eller færre.

• Kretsløpssystemet får et hjerte med forkammer (atrium), hjertekammer (ventriculum) og klaffer. Blodet inneholder røde blodlegemer.

• Ekskresjonsorganene (nefronene) fins ikke lenger fordelt i hele kroppen. Istedenfor ble de samlet i mer eller mindre veldefinerte nyrer, en på hver side av ryggraden, med hver sin urinleder.

Inndeling

Slektskapet mellom klassene av virveldyr framstilt som et tradisjonelt spindeldiagram.

Virveldyrene har tradisjonelt blitt regnes som en underrekke. Gruppen ble tidligere inndelt i sju eller åtte klasser.

• Overklasse Rundmunner (Agnatha)
  • Klasse Niøyer (Cephalaspidomorphi)
  • Klasse Slimåler (Pteraspidomorphi)
• Overklasse Kjevedyr (Gnathostomata)
  • Klasse Bruskfisker (Chondrichthyes)
  • Klasse Beinfisker (Osteichthyes)
  • Klasse Amfibier (Amphibia)
  • Klasse Krypdyr (Reptilia)
  • Klasse Fugler (Aves)
  • Klasse Pattedyr (Mammalia)

Her følger en oversikt over virveldyrenes delgrupper, gruppert etter slektskap:

Treliste

• Virveldyr
  • Slimåler (som faktisk mangler virvellegemer)
  • Niøyer
  • Kjevemunner
    • Bruskfisker
      • Helhodefisker
      • Haier og skater
    • Osteognathostomata («beinkjevemunner») eller Osteichthyes (Beinfisker)
      • Sarcopterygii («Kjøttfinnefisk»)
        • Kvastfinnefisker
        • Lungefisker
        • Landlevende virveldyr
          • Amfibier
          • Amniondyr
            • Pattedyr
            • Sauropsider (Krypdyr i vid forstand)
              • Skilpadder
              • Lepidosauria («skjelløgler»)
                • Broøgler
                • Skjellkrypdyr
              • Archosauria («urøgler»)
                • Krokodiller
                • Fugler
      • Strålefinnede fisker
        • Bikirer
        • Størfisker
        • Ekte beinfisker
          • Dynnfisken
          • Pansergjedder
          • Egentlige beinfisker

Grupper

Antallet beskrevne arter er ganske likt fordelt mellom fisk og firefotinger. Følgende liste viser antallet eksisterende arter som har blitt beskrevet innenfor hver klasse, slik det ble estimert i IUCNs rødliste (2014.3).^[1] Her deles imidlertid virveldyrene inn i ni klasser, noe som er en nyere måte å dele inn denne gruppen på.

Virveldyrgupper			Bilde	Klasse	Estimert antall arter beskrevet[1]	Gruppe- totaler[1]
Anamniote virveldyr mangler fosterhinne og må reprodusere i vann	kjeveløse virveldyr	fisker		slimåler		32 900
				niøyer
	kjevede virveldyr			bruskfisker
				strålefinnefisker
				kjøttfinnefisker
		firefotinger		amfibier	7 302	33 278
Amniote virveldyr har fosterhinne og er tilpasset reproduksjon på land				krypdyr	10 038
				fugler	10 425
				pattedyr	5 513
Antall beskrevne arter totalt						66 178

IUCN anslår at det er beskrevet cirka 1 305 075 nålevende virvelløse dyr,^[1] noe som betyr at virveldyr kun utgjør omkring 5% av verdens dyr.

Etterkommertre

Stamtre over fiskenes evolusjon. De fleste gruppene er utdødde (markert med et lite kors). Stamtreet er hentet fra Tree of Life Web Project.^[2]

Vertebrata

niøye ?†Euconodonta unnamed †Pteraspidomorpher ?†Thelodonter unnamed ?†Anaspida unnamed †Galeaspida unnamed ?†Pituriaspida †Osteostraci, panserfisk Kjevemunner †Panserhaier unnamed Bruskfisk Teleostomi †Pigghaier Beinfisk Strålefinnefisk kjøttfinnefisk ?†Onychodontiformes kvastfinnefisk unnamed †Porolepimorpha Lungefisk unnamed †Rhizodontimorpha unnamed †Osteolepimorpha Panserpadder, de første landvirveldyrene

Referanser

1. The World Conservation Union. 2014. IUCN Red List of Threatened Species, 2014.3. Summary Statistics for Globally Threatened Species. Table 1: Numbers of threatened species by major groups of organisms (1996–2014).
2. (en) Janvier, Philippe (1997): «Vertebrata. Animals with backbones» Arkivert 12. mars 2013 hos Wayback Machine. i: The Tree of Life Web Project,

Eksterne lenker

• (en) virveldyr – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) virveldyr i Encyclopedia of Life
• (no) virveldyr hos Artsdatabanken
• (en) virveldyr hos Fauna Europaea
• (en) virveldyr hos Fossilworks
• (en) virveldyr hos ITIS
• (en) virveldyr hos NCBI
• (en) Kategori:Vertebrata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Vertebrata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Vertebrata – detaljert informasjon på Wikispecies