Verners lov, formulert av Karl Verner i 1875, beskriver en historisk lydforskyvning i urgermansk språk: Når de ustemte konsonantene *f, *þ, *s og *χ umiddlerbart fulgte en trykksvak stavelse i samme ord, ble de til de tilsvarende stemte konsonantene *b, *d, *z og *g.
Da Grimms lov ble oppdaget, ble det observert en merkelig uregelmessighet. De indoeuropeiske ustemte lukkelydene *p, *t og *k skulle etter Grimms lov ha blitt til urgermansk *f, *þ (dental frikativ) og *χ (velar frikativ). Det syntes imidlertid å forekomme en lang rekke ord, hvor latin, gresk, sanskrit, baltisk og slavisk garanterte indoeuropeisk *p, *t eller *k, men de germanske språkene likevel hadde en stemt frikativ (*b, *đ eller *g).
Karl Verner observerte at de tilsynelatende uventede stemte frikativene bare forekom hvor de ikke sto i begynnelsen av ordet, og hvor vokalen foran dem var trykklett i indoeuropeisk. Dette er altså Verners lov: indoeuropeisk *p, *t, *k, *s, som regelmessig skulle utvikle seg til ustemt f, þ, k, s, blir i stedet til stemt b, d, g, z hvis den forutgående vokalen ikke var trykksterk i indoeuropeisk.
Eksempler
- p > b: f.eks. gresk hypér (ὑπέρ), sanskrit upári = tysk über, gresk heptá (ἑπτά), sanskrit saptá = gotisk sibun, tysk sieben.
- t > d: f.eks. gresk patér (πατήρ), sanskrit pitár- = gotisk fadar, tysk Vater (med regelmessig *d > t) mot gresk phrátor (φράτωρ), vedisk bhrā́tar- = gotisk brōþar, ty. Bruder (med regelmessig *þ > d).
- k > g: f.eks. gresk makrós (μακρός) 'lang' = tysk, norsk mager mot gresk dákry (δάκρυ) 'tåre' = norsk tåre, tysk Zähre, eng. tear.
- s > z: f.eks. sanskrit áyas 'metal' (jf. latin aes 'kobber') = gotisk aiz, gammelnorsk eir (herav irr), tysk ehern 'bronze-', engelsk ore 'malm'
Se også
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
