VSO-språk

VSO-språk, eller Verb-Subjekt-Objekt-språk, er innenfor språktypologi benevnelsen på en gruppe språk som i nøytrale setninger har verb, subjekt og objekt i nettopp denne rekkefølgen. «Spiser jeg fisk?» er et eksempel på en norsk VSO-setning. VSO er den tredje vanligste ordrekkefølgen blant verdens språk,^[1] etter SOV (som på hindi og japansk) og SOV-språk, Subjekt–Objekt–Verb (som på engelsk og mandarin-kinesisk).

Eksempler på VSO-språk er det austronesiske språket tagalog og de keltiske språkene, liksom irsk, skotsk gælisk og bretonsk.

Mange språk, som gresk, har relativt fri ordstilling, der VSO er en av mange mulige rekkefølger. Andre språk, som spansk og rumensk, tillater ganske fri subjekt-verb-inversjon. Den mest grunnleggende, vanlige og umerkede formen på disse språkene er imidlertid SVO, således er de klassifisert som SVO-språk.^[2][3]

Referanser

1. «Feature 81A: Order of Subject, Object and Verb», WALS Online Med verdenskart og tabell
2. «Word Order In Different Languages», The TEFL Academy
3. «Linguistic typology» (PDF), Universitetet i Oslo (UiO)

Autoritetsdata