Norsk kraftutveksling med utlandet

Norsk kraftutveksling med utlandet er en samlebetegnelse over eksport og import av elenergi mellom Norge og andre europeiske land.^[1]

Norges utenlandsforbindelser for elkraft (alt. mellomlandsforbindelser) besto i 2021 av totalt 17 kabler, både kraftlinjer over land og sjøkabler.^{[2][3][4][5][6][7][8]} Et uttalt formål med disse forbindelsene er at de skal sikre kraftutveksling; Norge skal kunne eksportere overskuddskraft til utlandet, typisk under høst- og vårflom når elprisen er lav, og kunne importere kraft i perioder og tørrår hvor Norge produserer for lite kraft selv og elprisen er høy.^[9] Det er ikke gitt konsesjon for utenlandsforbindelser som kun er beregnet på eksport.^[10] I 2023 importerte Norge rundt 13 TWh, og eksporterte drøyt 30 TWh^[11] gjennom disse kablene. Til sammenlikning var norsk kraftproduksjon i 2023 på 154 TWh.^[12] I 2023 kostet strømmen som ble importert i gjennomsnitt drøyt 60 øre/kWh, mens strømmen som ble eksportert hadde en verdi på 86 øre/kWh.^[13]

Lovregulering

Utenlandsforbindelser for overføring av elektrisk energi reguleres av energilovens paragraf 4-2 som sier at det å eie eller drifte sånne forbindelser krever særskilt konsesjon fra energidepartementet.^[14]

Historikk

Norge hadde allerede i 1920-årene elektrisk forbindelse med Sverige gjennom at Ofotbanen de første ti årene ble drevet av strøm fra kraftverket i Porjus i Sverige, og i dette inngikk også samkjøring med Narvik Kommunale Elektrisitetsverk fra 1932. 10. juli 1923 startet elektrisk drift av Ofotbanen, med kraft levert fra Porjus.^[15] Dette initiativet var imidlertid ikke tilknyttet kraftoverføringsnettet, og det er derfor vanlig å regne ledningen Nea–Järpströmmen (satt i drift i 1960) som den første ordinære norske kraftutvekslingen med utlandet.^[16]

I 2022 fant Lofoten Krigsminnemuseum et tysk propagandamagasin fra 1941 som viser planer om utenlandsledninger gjennom Sverige, til forveksling lik strømnettet som senere er bygget.^[17]

Kontroverser

I 2013 søkte Statnett om konsesjon for å bygge to nye, store, og lange kraftkabler til Storbritannia og til Tyskland, North Sea Link og NordLink.^[18] I debatten som fulgte fikk Statnett støtte fra NHO samt daværende energiminister Tord Lien som mente Norge burde bli «Europas grønne batteri».^[19] La meg være veldig tydelig på at vi ønsker at det faktisk skal produseres flere kilowattimer der ute. For at dere skal fatte investeringsbeslutningene som må fattes, må vi få sannsynliggjort at det skal bygges kabler som vil ha noe å si for prisbildet i Norge i perioden rundt 2020. Da er det veldig, veldig sannsynlig at det bare er to kabler som kan påvirke det prisbildet, sa energiministeren.^[20]

– Jeg legger til grunn at det er de kablene som Statnett nå jobber med som vil kunne påvirke det prisbildet og de investeringsbeslutningene som vi må sørge for at blir gjort, sa Lien i 2013.^[20] De planlagte kablene fikk kritikk fra Andreas C. Halse som mente de nye utenlandskablene, som finansieres av strømkundene gjennom nettleie, ville føre til høyere norske strømpriser.^[21] Senere har planene om enda en stor utenlandskabel skapt debatt; i 2018 søkte NorthConnect (Skottland) om konsesjon, som ble avvist i 2021.^[22]

Debatten om strømkabler til utlandet følger ofte etablerte skillelinjer i norsk politikk. De som støtter norsk EU-medlemskap, som Høyre^[23], Arbeiderpartiet^[24], Venstre^[25] og store aviser som VG^[26], Aftenposten^[27] og Dagbladet^[28] støtter også bygging av utenlandskabler. På den andre siden står Rødt^[29], deler av fagbevegelsen^[30], og alternative medier.^[31] SV, Senterpartiet, og FrP har beveget seg fra å være generelt positive til utenlandskabler til å bli skeptikere.^[32][33]

I næringslivet er de som bruker mye strøm ofte skeptiske til utenlandskabler, mens de som produserer strøm ønsker flere utenlandskabler.^{[34][35][36][37]} Investor Øystein Stray Spetalen har vært svært kritisk til bygging av utenlandskabler da han mener tilgang til rimelig energi er et konkurransefortrinn for norsk industri.^[38][39] Tilsvarende har Oluf Ulseth – tidligere direktør i Statkraft, leder av NHO-foreningen Energi Norge, og statssekretrær på statsministerens kontor – vært en tydelig stemme for bygging av flere utenlandskabler.^[38] Det samme gjelder Tom Nysted som tidligere var konsernsjef i Agder Energi.^[9]

15. september 2023, - skrev Teknisk Ukeblad, - at «Atle Harby og hans forskerkolleger mener alle vil tjene på å bruke norske magasiner til å balansere uregulerbar grønn energi fra EU-land og Storbritannia.»^[40]

«Nå har forskere regnet på konsekvensene av å installere nye kabler med kapasitet på 12,6 GW mellom Norge og flere europeiske land, samt doble kapasiteten til Sverige. Det tilsvarer ni nye høyspentkabler mellom Norge og andre land.»^[40]

Oversikt linjer

Navn på forbindelsen	Metode	Fra (Norge)	Til Plass	Til Land	I drift fra	Spenning Kv	Kapasitet MW	Lengde km
Nea–Järpströmmen-ledningen/ M 420 NEA-HÖGÅSEN[41][42]	Kraftlinje	Tydal	Järpen	Sverige	26.09.1960	420		100
N 154 KIRKENES-BORIS GLEB	Kraftlinje	Kirkenes	Boris Gleb	Russland	1962[43]	154	50[44]	10,7
L0711 Hasle-Borgvik	Kraftlinje	Hasle (Østfold)	Borgvik	Sverige	1963[45]	420		105
Røssåga - Grundfors	Kraftlinje	Røssåga[46](Nordland)	Grundfors[16]	Sverige	1963[16]	220
Halden-Skogssäter (Loviseholm)	Kraftlinje	Halden[47][48]	Skogssäter[49] (Trollhättan)	Sverige		420	2050[50]
N 132 SILDVIK-TORNEHAMN	Kraftlinje	Sildvik[51] (Narvik) (Nordland)	Tornehamn (Kiruna)	Sverige		132
L0907 OFOTEN-RITSEM	Kraftlinje	Ofoten (Nordland)	Ritsem[52]	Sverige		420
S 132 Eidskog-Charlottenberg[53]	Kraftlinje	Eidskog	Charlottenberg	Sverige		145
Lutufallet, Riksgrense Trysil (?)	Kraftlinje	Lutufallet	Riksgrense, Trysil	Sverige		132 (?)
N 220 VARANGERBOTN-VAISJANKA, KUN PÅ NOR	Kraftlinje	Varangerbotn (Finnmark)	Ivalo[54][55]	Finland		220[56]	80[57]
Skagerrak 1[58]	Undersjøisk kabel	Kvivika (Kvarenesfjorden) (Kristiansand) (Agder)	Tjele	Danmark	1976-1977	250 (DC)	250[59]
Skagerrak 2[58]	Undersjøisk kabel	Kvivika (Kvarenesfjorden) (Kristiansand) (Agder)	Tjele	Danmark	1976-1977	250 (DC)	250[59]
Skagerrak 3	Undersjøisk kabel	Kvivika (Kvarenesfjorden) (Kristiansand) (Agder)	Tjele	Danmark	1993	350 (DC)	500[59]
NorNed	Undersjøisk kabel	Feda (Agder)	Eemshaven	Nederland	05.05.2008	450 (DC)	700[60]	580
Skagerrak 4[58]	Undersjøisk kabel	Fugleviksundet (Kristiansand) (Agder)	Bulberg Nord for Limfjorden Jylland	Danmark	Offisielt åpnet 12.03.2015	500 (DC)	700[61]
Nordlink[62][63]	Undersjøisk kabel	Tonstad (Agder)	Wilster; - Schleswig-Holstein	Tyskland	27.05.2021	525 (DC)	1400[64]	623
North Sea Link	Undersjøisk kabel	Kvilldal (Suldal) (Rogaland)	Blyth	England	01.10.2021	525 (DC)	1400[65]	722[66]
NorthConnect[67][68][69][70][71]	Undersjøisk kabel	Simadalen (Eidfjord) (Hardanger) (Vestland)	Long Haven Bay (Peterhead)	Skottland	Besluttet: Ikke gjennomført[22]
NorGer[72][73]	Undersjøisk kabel	Ikke besluttet	Elsfleth-West (Niedersachsen)	Tyskland	Ikke besluttet
Sydvest-linken	Ikke besluttet	Tveiten (Tønsberg) (Vestfold)	Jönköping	Sverige	Besluttet:[74] Ikke gjennomført Samfunnsøkonomisk: Ikke lønnsomt