Unntaket som bekrefter regelen

Unntaket som bekrefter regelen er et uttrykk. Uttrykket brukes for å forklare et unntak til en regel, for fortsatt å hevde regelens gyldighet. Ved å bruke dette uttrykket, benytter man seg av regelen formulert som "det finnes ingen regel uten unntak". Denne regelen er opphav til et paradoks. Hvis man bruker regelen på seg selv, må det altså finnes et unntak til denne regelen også. Det vil si at det faktisk finnes en regel uten unntak. Dette fører til en selvmotsigelse, og paradokset er et faktum.

Den hyppigst forekommende anvendelsen av uttrykket opptrer der hvor man gjennom egen synsing mener å ha kommet frem til en begripelig regelmessighet og orden i gitte kjensgjerningers forløp, som man deretter stolt har formulert. Når regelen så ved et senere følgende moment viser seg ikke å samsvare med den foreliggende virkelighet, kan man avfeie foreteelsen ved å henvise til det bekreftende unntak og således unngå å tape ansikt.

En annen tolking av uttrykket innebærer å tolke ordet regel som "det som er vanlig", heller enn "en lovtekst". Da kan man tenke seg tilfeller hvor det å finne et unntak faktisk bekrefter at man har en regel i utgangspunktet. Eksempelvis vil det å finne en lovtekst med dårlig norsk være et unntak fra regelen om at lovtekster som regel har god norsk. Dermed vil det faktum at dårlig norsk er et unntak sette fokus på at regelen er god norsk, og dermed "bekrefte regelen". Tilsvarende vil andre eksempler på avvikende adferd nettopp belyse at standard adferd er standard adferd, og dermed kan betraktes som en regel.

Autoritetsdata