Haredisk jødedom eller ultraortodoks jødedom er en konservativ fløy av ortodoks jødedom som har et fundamentalistisk syn på den religiøse tradisjonen og som oftest er sterke motstandere av sekularisme og i større eller mindre grad andre sider ved det moderne vestlige samfunnet. Blant harediske jøder finnes det et relativt vidt politisk spenn – for eksempel er mange harediske grupper sterkt sionistiske, mens andre grupper (som f.eks. Neturei Karta) er erklærte motstandere av staten Israel, ettersom de hevder at den er et inngrep i Guds plan med det jødiske folk. Hovedtendensen, politisk sett, er at Haredím sympatiserer med høyresiden i generelle politiske spørsmål.
Haredi
Haredi (flertall: haredim) er den egentlige betegnelsen på de strengt religiøse jødene som vier sine liv til å studere de hellige skriftene og som målrettet etterlever samtlige 613 påbud og forbud som kan bli utledet av de fem Mosebøkene.
Betegnelsen haredi (hebraisk: חֲרֵדִי, «å frykte»), originalt den hebraiske oversettelsen for «ortodoks», er avledet fra ordet charada. Dette ordet blir i denne sammenhengen ofte oversatt med «den som skjelver i ærefrykt for Gud». Selv liker de ikke betegnelsen ultraortodoks.[trenger referanse]
Blant dem eksisterer det tre hovedgrupper: hasidene, hvis forfedre kom overveiende fra Ukraina og andre steder i Øst-Europa; litauere, som kom fra Baltikum, og sefarder, som har sine røtter i Maghreb.
Gifte kvinner må ikke vise håret sitt til andre enn sine ektefeller, derfor velger mange av dem å barbere hodet og bruke parykk.[1]
I Israel utgjør de omtrent 12% av befolkningen.[2] I 2017 hadde hver haredi kvinne i gjennomsnitt 6,9 barn (til sammenligning hadde hver ikke-haredi kvinne i Israel 2,4 barn).[3] I 2017 var 58% av haredi befolkningen yngre enn 19 år.[3] I 2014/2015 tok 13% av haredi guttene avgangseksamen fra videregående skole, mens for kvinner var andelen 51%.[2]
Flere av dem er bosatt i Jerusalem og byen Bnei Brak utenfor Tel Aviv. De har kun begrenset kontakt med den israelske staten og med det verdslige samfunnet.
45% av dem levde under fattigdomsgrensen i 2016.[3] I 2017 var 51% av menn i arbeid.[2]
Referanser
Se også
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
