øy i Sør-Korea From Wikipedia, the free encyclopedia
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Ulleung-do (som også staves Ulreung-do) er ei øy i Sør-Korea som ligger i Østhavet mellom den koreanske halvøy og Japan. Øya ble tidligere kalt Dagelet av europeiske reisende i området. Øya ligger vel 120 km øst for koreahalvøya og er opprinnelig en vulkansk øy. På grunn av den vulkanske forhistorien er øya bratt og toppen av en stratovulkan som reiser seg fra havbunnen til det høyeste punktet på øya, Seonginbong, som ligger 984 moh.
Siste utbrudd i vulkanen var for 9 350 år siden og nådde 6 på VEI-skalaen. Det førte til nedfall av tefra så langt unna som i det sentrale Honshū over 800 km unna og produserte en pyroklastisk strøm på øya og avsatte dagens form på øya med en topp som er formet som en kaldera.
Øya er 73,15 km² stor og har vel 10 000 innbyggere. Øya utgjør det meste av fylket Ulleung og er den største øya i en øygruppe som omfatter 44 øyer, hvorav fire er bebodde. En av øyene er Jukdo to km mot øst, en annen er Liancourtøyene vel 87 km mot sørøst. Øyas største by er Dodong, en havneby som er øyas kommunikasjonsknutepunkt med fergeforbindelse til fastlandet. Øya har utviklet en turistindustri, som er viktigste næringsvei i tillegg til fiske.
Blant de viktigste aktivitetene som tilbys besøkende er fotturer og fisketurer, foruten tradisjonell sightseeing med båter som gjør en tretimers tur rundt øya og inkluderer et besøk til en kystklippe som en kan observere Dokdo.
Arkeologiske utgravninger viser at øya har vært bebodd i 2 000 år. Første skriftlige referanse til øya er i Samguk Sagi fra 512. I dette året erobret Silla-general Kim Isabu øya som fram til da hadde vært en autonom nasjon som het Usan-guk. Noen kilder vil ha det til at han truet lokalbefolkningen til underkastelse ved å lure dem til å tro at noen medbrakte løver skåret ut av tre var ekte.
Usan-guk fortsatte ikke under Sillas overherredømme, men ble ikke en integrert del av Korea før i 930 da øya ble annektert av Goryeo. På grunn av den store avstanden til fastlandet var øya lenge et sikkerhetsmessig problem for herskerne på fastlandet. Øya ble nærmest ødelagt av herjinger fra Jurchenpirater i det 11. århundre og senere av Wokoupirater i det 14. århundre. En konflikt med Japan knyttet til fiskerettigheter rundt øya oppstod i 1690-åra på grunn av motstand fra den koreanske fiskeren An Yong-bok. Som svar på vanskelighetene etablerte Joseon-styret en ny «tom øy»-politikk, men dette ble umulig å gjennomføre, og ble avviklet i 1881. Etterpå snudde myndighetene tvert rundt og oppmuntret folk til å flytte til øya.
Så sent som i 1975 hadde øya 30 000 innbyggere. Folketallet gikk kraftig ned fram til 1990, med nesten 20 000. Siden da er befolkninsgtallet stabilisert og svakt økende.
.jpg)
