insektslekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Tsetsefluer er en liten familie av fluer som bare finnes i tropisk Afrika. De er kjent som meget alvorlige smittespredere som sprer sovesyke til mennesker og nagana til husdyr. Tsetsefluene tilhører de såkalte pupipare-fluene, det vil si at larvene utvikler seg inne i hunnen og fødes først når de er klare til å forvandle seg til pupper.
Tsetsefluer | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Glossinidae | |||
Populærnavn | |||
tsetsefluer | |||
Hører til | |||
Høyere Fluer, Fluer, Tovinger, Insekter | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 23 | ||
Habitat: | På land, særlig på busk-savanne | ||
Utbredelse: | Tropisk Afrika | ||
Inndelt i | |||
Middelsstore til store, brunlige fluer.
Hodet er ganske stort, med middels store, runde eller ovale fasettøyne. Midtpartiet av pannen er tydelig skilt fra sidene med lengdefurer. Langs kanten av dette midtpartiet sitter rekker av korte, innoverbøyde børster. antennene er tre-leddete, det tredje leddet er kort stavformet og peker nedover, med en fjærgrenet antennebørste (arista). Fluene mangler kinnbørste (vibrissa), og de har en lang, fremoverrettet, nåleaktig stikke/sugesnabel.
Brystet (thorax) er på ryggsiden tydelig delt i tre av tverrfurer. Som oftest er det på ryggsiden også noen mørke lengdestriper. Vingene er store og forholdsvis smale, uten fargeflekker. Midt i vingen er det en karakteristisk celle formet som en øks. Beina er slanke.
Bakkroppen er noe flattrykt kjegleformet, hos gravide hunner er den kraftig oppsvulmet da de fullvoksne, ennå ufødte larvene er like store som det voksne insektet.
Larvene er korte og runde, de utvikler seg inne i hunnens bakkropp og «fødes» først når de er klare til å forpuppe seg.
Larvene utvikler seg én og én inne i hunnen, dette kalles falsk placenta. Utviklingen av hver larve tar omtrent en uke. Den nyfødte larven faller til bakken der den snart forvandler seg til en puppe. Puppen klekkes gjerne etter fire uker.
Siden de bare legger én larve om gangen er fruktbarheten, til fluer å være, uvanlig lav. Til gjengjeld tar de så godt vare på sitt avkom at larvenes overlevelse er uvanlig høy.
Tsetsefluene finnes vanligst i litt tørr busksavanne, og slekten er utbredt over det meste av tropisk Afrika.
Fluer i overfamilien Hippoboscoidea, som tsetsefluene tilhører, er spesialiserte parasitter, begge kjønn suger blod, dette er uvanlig mellom fluer og mygg der det vanligvis bare er hunnene som er blodsugere. De angriper særlig større dyr som antiloper og kveg (en art ser ut til å spesialisere seg på elefanter), og det er bare noen få arter som biter mennesker. Tsetsefluenes bitt er ganske smertefullt. Flukten deres er lydløs, så man merker sjelden at de kommer.
Tsetsefluene sprer blodparasitter i slekten Trypanosoma (en slags svepedyr) som framkaller sovesyke hos mennesker og nagana hos husdyr.
Noen steder finnes mindre alvorlige versjoner av sovesyke. Formene for sovesyke som finnes i Øst-Afrika (framkalt av Trypanosoma brucei rhodesiense) er mer aggressiv enn den som forekommer i Vest-Afrika (fremkalt av Trypanosoma brucei gambiense).
Man regner med at sovesyken finnes over et 8 millioner kvadratkilometer stort område i Afrika, og at 7000 - 10 000 mennesker dør hvert år av sykdommen. Store epidemier har forekommet, særlig i sammenheng med sultkatastrofer der menneskers motstandskraft (immunforsvar) er svekket. Sovesyke ble først og fremst spredt av artene Glossina palpalis og G. tachinoides i Vest-Afrika og Glossina morsitans og G. pallidipes i Øst-Afrika.
Når man har blitt infisert med sovesyke danner det seg en liten opphovning rundt bittstedet som kan vare i noen uker. Etter 10 – 20 dager kommer feber, tretthet, søvnløshet (!), hodeverk og man føler seg generelt dårlig. lymfekjertlene er oppsvulmet og man kan også få utslett.
Etter et halvt til ett år kommer symptomer på at sentralnervesystemet er rammet. Man blir trøtt og apatisk og får ofte personlighetsforandringer. Man kan falle i søvn hvor og når som helst, men sykdommen kan også gi søvnløshet. Dersom den ikke blir behandlet er sovesyken dødelig, men om man får behandling tidsnok har man en god mulighet til å bli frisk.
Man har forsøkt å bekjempe sovesyken på ulike måter, som de fleste går ut på å prøve å utrydde tsetsefluene. Drastiske metoder er å fjerne krattvegetasjonen eller å utrydde de ville dyrene som er reservoarer for sykdommen, men dette fører til store økologiske problemer. Likeså har kampanjer med å sprøyte store områder med insektmidler vist seg å ha store negative følger, og de har heller ikke vært effektive for å utrydde fluene.
Man har oppnådd bra resultater ved å fange tsetsefluer i spesialkonstruerte feller. Siden tsetsefluene forekommer i (til fluer å være) forholdsvis små bestander kan fellefangst effektivt redusere bestanden. Man har også hatt lovende resultater med å slippe ut store mengder tsetseflue-hanner som har blitt oppdrettet i fangenskap og sterilisert. Hunnene som disse hannene parer seg med får ikke avkom og slik reduseres bestanden. Disse tiltakene har lykkes på grunn av tsetsefluenes uvanlig lave fruktbarhet, som gjør at bestandene ikke kan bygge seg opp igjen så fort som for andre fluer.
Ikke alle effektene av tsetsefluene er bare negative. Fordi de sprer sovesyke og særlig kvegsykdommen nagana har tsetsefluene gjort noen områder av afrikansk villmark i praksis ubeboelige for mennesker. Dette har vært en viktig faktor for at en del områder med rikt dyreliv har blitt bevart like til vår tid. Slik har tsetsefluene, riktignok på en heller negativ måte, spilt en rolle for å sikre at noe av Afrikas rike dyreliv har overlevd. Sovesykeparasittene angriper også ville dyr, men de synes å tåle dem mye bedre enn husdyr og mennesker.
Det er 23 arter i verden, ingen i Norge. Listen under inneholder også flere underarter.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.