Tjora gamle kirkegård

Tjora gamle kirkegård ligger på gården Tjora i Sola kommune. Kirkegården var den kristne gravplassen i Tjora sokn.

Foto: Christopher Laland i 2025

Det er ukjent når kirken og kirkegården ble anlagt. Kirken ble revet i 1842, og sognet ble innlemmet i Sola sokn.^{[trenger referanse]}

Kirkegården

Kirkegården er nå om lag 40 m x 60 m stor, og er omgitt av en voll. Vollen er trolig et nedrast steingjerde.^{[trenger referanse]} Vestenden er ødelagt i nyere tid.^{[trenger referanse]}

Avlange forhøyninger på ca. 1 m x 2 m, viser trolig fortsatt hvor de seneste gravene ble anlagt.^{[trenger referanse]}

l kirkegårdsmuren var det en 2,3 meter lang gravstein med innskriften: «Sjelemessedagen (dødsdagen) for Bjørn Ulvgersson er to netter før Maria (Mariamesse) – Stein (ristet disse runer)».^{[trenger referanse]} Vanligvis er navnet på den som satt opp steinen nevnt først, så det kan være at teksten skal leses med Stein først. Runene er trolig fra omkring år 1150. De forteller at kirkegården i hvert fall var i bruk da.^[1]

Kirken

Tjora kirke kjennes i 12 middelalderdokumenter fra 1270 til 1446.^[2] Kirken med kirkegård er da trolig eldre enn 1270. Arkeologiske utgravninger er ikke foretatt.

Det kan gjennom århundrene ha stått flere kirker på stedet.^{[trenger referanse]} Den siste sognekirken på Tjora ble revet i 1842. Det kan ha vært en stavkirke.^[3] Den hadde et åtte meter langt kirkeskip for menigheten.^{[trenger referanse]} Det er ingen synlige spor etter kirken i dag, men i 2022 foretok Arkeologisk Museum en geofysisk undersøkelse på kirkegården. Det ble påvist steiner plassert ut som et rektangel, og som i dag ikke er synlig på overflaten. Lengderetningen er øst-vest, og det måler ca. 6x10m. De ble tolket som mulige rester av kirken. Det var ikke spor etter sideskip.^[4]

Steinkorsene

På 1000-tallet eller 1100-tallet, ble det reist fire store steinkors på gården Tjora.^{[5] [6]}

Etter tradisjonen, skal tre av steinkorsene ha stått på Orshaug, ca. 800 m lenger nord.^{[trenger referanse]} l 1840 sto tre kors øst for kirken og det siste sør for den.^{[trenger referanse]} W.F.K. Christie fortalte i 1842 var det fire steinkors.^{[7] [8]} Bernhard Hanson ga en liknende beretning i 1852, men omtaler bare tre av korsene.^[9]

Det største korset, som ennå står på Tjora er 2,2 m høyt. På to av steinkorsene var det hogd inn kors. Korsene sto uskadet på gravplassen fram til 1870– eller 1880-tallet.^{[trenger referanse]} Da ble to sendt til Bergen. En av dem er i Bergen Museum, og den andre på Fantoft. Et av dem ble ødelagt ved et uhell. Det siste ble ødelagt under andre verdenskrig. De to ødelagte korsene er restaurert og satt opp igjen. Et av disse er utformet på samme måte som korset som kan ha vært over over Erling Skjalgsson, som nå står i inngangspartiet i Stavanger Museum. Dette er fra første halvdel av 1000-tallet.^[10] Det sto tidligere i krysset Kongsgata og Stiftelsesgata i Stavanger.

Ett av korsene har et V-symbol. V-symbolet på steinkors finnes også på Njærheim og i Kongsgata i Stavanger, og også på flere tyske steinkors. V-symbolet er brukt som et kvinnesymbol. Korset kan være laget som en tilbedelse av en kvinne i kristen mytologi.^[11]

Denne samlingen av steinkors fra tidlig middelalder er enestående i Norge, og kan sees i lys av at Tjora var blant de største gårdene i Rogaland.^{[trenger referanse]}