Dødsmarkene

Dødsmarkene var et antall steder i Kambodsja hvor store antall mennesker ble drept og lagt i massegraver av kommunistregimet Røde Khmer mellom 1975 og 1979. Estimater over ofre varierer fra 1,5 millioner til 3,3 millioner av en befolkning på i underkant av 8 millioner. Det mest etablerte estimatet er omkring 2 millioner ofre.

Se også Dødsmarkene for filmen fra 1984 om dette emnet

Noen av de mange knoklene samlet fra dødsmarkene etter massakrene

Historie

Et buddhistisk tempel (stupa) fylt med knokler fra ofre

Forfølgelsene innebar at regimet utstedte advarsler for enhver forseelse og for «politiske forbrytelser». Alle som hadde fått to slike advarsler ble sendt til «omskolering», noe som i de fleste tilfeller betød døden. Folk ble oppfordret til å tilstå sin «før-revolusjonære livsstil og forbrytelser» (noe som kunne inkludere en form for handelsvirksomhet, eller noen som helst kontakt med verden utenfor Kambodsja), og ble fortalt at regimet ville tilgi dem og «begynne på nytt». Dette betød ofte at man ble ført til steder som Tuol Sleng eller Choeung Ek for å bli torturert og/eller henrettet.

Knokler fra barn som ble drept i Dødsmarkene

De henrettede ble begravet i massegraver. For å spare ammunisjon ble henrettelsene ofte utført med skarpe bambus-stokker. Soldatene som utførte henrettelsene var hovedsakelig yngre menn eller kvinner fra bondefamilier.

Regimet arresterte og henrettet nesten alle som var mistenkt for forbindelser med den tidligere regjeringen eller utenlandske regjeringer. I tillegg ble alle mennesker med utdannelse forfulgt av regimet (klasseforfølgelse). Etniske vietnamesere, kinesere, kambodsjanske kristne og buddhistmunker ble forfulgt av etniske eller religiøse årsaker.

Choeung Ek er den mest kjente dødsmarken. Idag står det et buddhistisk minnesmerke over den kommunistiske terroren, og Tuol Sleng har et museum om folkemordet.

Dødsmarkene ble kjent for et bredt vestlig publikum gjennom den britiske filmen Dødsmarkene fra 1984.

Autoritetsdata