italiensk prest og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Teodor II (født ca 840 kanskje i Roma, død i desember 897 i Roma) var pave i 20 dager i desember 897 frem til sin død. Hans tid var i en periode med partipolitiske stridigheder i den katolske kirke, som var preget av tidens føydale vold og uorden i Italia. Hqans viktigste embedshandling var å annullere kadaversynoden.
Teodor II Theodorus II | |||
---|---|---|---|
Født | 840[1] Konstantinopel | ||
Død | Desember 897 Roma | ||
Beskjeftigelse | Politiker, katolsk prest | ||
Embete |
| ||
Gravlagt | Peterskirken | ||
Dåpsnavn | Theodorus | ||
Innsatt | Desember 897 | ||
Saligkåret | Ikke saligkåret | ||
Helligkåret | Ikke helligkåret | ||
Festdag | Ingen | ||
Forgjenger | Romanus | ||
Etterfølger | Johannes IX | ||
Se også liste over paver |
Theodor var sønn til en mann ved navn Fotinus; det hevdes at dette var selveste patriarken i Konstantinopel.Han ble ordinert til prest av pave Stefan V. Broren Teodosius var biskop.[2][3]
Som sin forgjenger var Teodor tilhenger av Formosus. Noen historikere mener at Romanus var blitt avsatt fordi han ikke hadde handlet for å gjenopprette Formosus' ære raskt nok, selv om andre antyder at han ble fjernet av tilhengere av Stefan VI.
I løpet av de få dager han satt på pavestolen, rakk han å gjeninnsette prestene som pave Stefan VI hadde avsatt, beordre at deres fremtvungne avskjedsbegjæringer skulle brennes, og erklærte Formosus' forordninger for gyldige. Sistnevnte paves levninger var blitt kastet i Tiberen av pave Stefan VI etter den såkalte kadaversynoden, men pave Teodor lot ham begraves igjen i Peterskirken.
Under kadaversynoden ble Formosus (død 896) gravd opp åtte måneder etter sin død, et skjelett iført en muggen strieskjorte, og ble kledd i prestedrakt og satt på tronen i rådssalen. Så gikk man i gang med en rettssak mot ham. Kardinalene skrek sine anklager mot ham, mens en diakon svarte på anklagene. Han ble kjent skyldig, og alle hans forordninger annullert. Tre fingre ble kuttet av ham, og han ble først kastet i en grav, siden i Tiberen.
Fra hans samtidige Frodoard finnes det opplysninger om at pave Teodor II var godt likt i presteskapet, at han selv skulle ha vært fredselskende, fredelig, måteholden, from og en velgjører for de fattige.
Dødsårsaken til pave Teodor er ikke kjent.[3] Dermed har noen forfattere, som for eksempel Wendy Reardon[4] fremholdt muligheten for at dødsfallet ikke var naturlig.[5] Horace Kinder Mann gir en alternativ hypotese i sin pavehistorie; at det er mulig at man med vilje ved visse anledninger valgte til pave folk som var gamle eller syke - at man ikke ønsket seg noe langvarig pontifikat.[2] Pave Teodor ble begravet i Peterskirken, men hans gravmæle gikk tapt i forbindelse med rivingen forut for med byggingen av den nye Peterskirken flere århundrer etter .[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.