Sykkelpendling

Sykkelpendling er bruk av sykkel til pendling, altså regelmessig bruk av sykkel til arbeidsreiser mellom bosted og arbeidssted,^[1][2][3] i motsetning til bruk av sykkel for sport, rekreasjon og tilfeldige arbeidsreiser. Kartlegging tyder på at sykkel til arbeidsreiser er mest vanlig i flatt eller slakt terreng. Sykkelpendling korrelerer med årstider med færre som sykler og kortere strekninger om vinteren i nordlige strøk.^[4] Sykling er vanligere der syklistene kan kjøre trygt, atskilt fra motorisert trafikk, slik som på spesielle sykkelveier eller sykkelfelter. Liten avstand og høy parkeringskostnader øker tilbøyeligheten til å sykle.^[5] Arbeidsreiser på sykkel er vanlig over hele verden.^{[trenger referanse]} Batteridrevet sykkel (elsykkel) kan gjøre sykkelpendling aktuelt for flere.^[6] Transportforskerne peker på større andel sykkelpendling som en del av løsningen på transportutfordringer særlig i storbyområder med sterk folkevekst.^[7] Sykling regnes som gunstig for miljøet blant på grunn av lite utslipp av klimagasser og mer bruk av sykkel er en målsetning i Norge.^[8]

Dresskledd syklist på vei til jobben i Wien, Østerrike, 2005.

Se også

• Døring

Referanser

1. Aall, Carlo (1999). Kartlegging av hindringer i prosjekt Bærekraftige lokalsamfunn. Statens forurensningstilsyn. ISBN 8276551491.
2. Lobben, Stian Ellingsen (17. september 2013). «Elsykkel til jobb gir treningseffekt». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 24. juni 2023.
3. Ellis, I. O., Amundsen, M., & Høyem, H. (2017). Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge-En dybdeanalyse av den norske reisevaneundersøkelsen. Urbanet analysem, rapport 78/2016.
4. Heinen, Eva; van Wee, Bert; Maat, Kees (2010). «Commuting by Bicycle: An Overview of the Literature». Transport Reviews. 1 (på engelsk). 30: 59–96. ISSN 0144-1647. doi:10.1080/01441640903187001. Besøkt 24. juni 2023. «For example, the City of York (UK), with slopes of more than 3% on only 5% of its surface area, has a cycling share of 13.1%. The City of Bradford, meanwhile, which is characterized by steep slopes throughout its surface area, only has a cycling share of 0.8%.»
5. Handy, Susan L.; Xing, Yan (4. januar 2011). «Factors Correlated with Bicycle Commuting: A Study in Six Small U.S. Cities». International Journal of Sustainable Transportation. 2 (på engelsk). 5: 91–110. ISSN 1556-8318. doi:10.1080/15568310903514789. Besøkt 24. juni 2023. «Results show that residential preference for a good environment for bicycling, a measure of self-selection, is associated with bicycle commuting. The physical environment, including a short distance to work, safe streets for bicycling, and high monthly parking costs around the workplace, is also important. The social environment of the workplace has an impact as well. T»
6. Næss, Robert (juli 2021). «El-sykkel som utvidelsesteknologi: Nødvendigheten av å studere et brukerperspektiv i en grønn omstillingsprosess». Norsk sosiologisk tidsskrift. 4 (på norsk). 5: 1–16. ISSN 2535-2512. doi:10.18261/issn.2535-2512-2021-04-01. Besøkt 24. juni 2023.
7. Ruud, Alberte; Norheim, Bård (8. juli 2011). «Kollektivtrafikk, vegutbygging eller kaos?». Plan. 3-4 (på norsk). 43: 4–11. ISSN 0805-083X. doi:10.18261/ISSN1504-3045-2011-03-04-02. Besøkt 24. juni 2023.
8. Hagen, Oddrun Helen; Rynning, Maja Karoline (15. oktober 2020). «Hvordan undersøke muligheten for økt sykling? Casestudier av Sauda og Modum: Sykling på mindre steder». Plan. 3 (på norsk). 52: 48–55. ISSN 0805-083X. doi:10.18261/ISSN1504-3045-2020-03-10. Besøkt 24. juni 2023.

Eksterne lenker

•  (en) Commuting by bicycle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata