Sveveslekta

Sveveslekta er en slekt i kurvblomstfamilien, som har 8110 sikre arter.^[1] Men det er også beskrevet 1007 arter, som vitenskapsfolk ikke er helt enig er arter eller ikke.^[2] Men ikke alle biologer er like enig i grunnlaget for å beskrive så mange arter i sveveslekta,^[3] som bl.a. den norske botanikeren Simen Oscar Fredrik Omang (1867–1953) gjorde. De fleste beskrevne artene i sveveslekta som finnes i Norge er apomiktiske.^[4] Altså de kan sette frø uten seksuell formering.

Sveveslekta
H. murorum, en ekte sveve i skogsvevegruppa
Nomenklatur
Hieracium L., 1753
Populærnavn
sveveslekta sveveslekten
Klassifikasjon
Rike		Planteriket
Divisjon		Karplanter
Klasse		Blomsterplanter
Underklasse		Tofrøbladete planter
Orden		Kurvplanteordenen
Familie		Kurvplantefamilien
Underfamilie		Cichorioideae
Tribus		Cichorieae
Økologi
Antall arter:		8-9000 småarter
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Amerika, Europa, Nordasia og New Zealand
Inndelt i
skjermsveve (Hieracium umbellatum) En rekke andre arter som er oppdelt i seksjoner

Flere floraer deler ikke de fleste i sveveslekta opp i arter, men i underslekter og seksjoner, som er undergrupper av slekt.

Liste over seksjoner og arter

Disse seksjonene har gjerne flere undergrupper.

• hårsveveslekta (Pilosella) som tidligere var en underslekt av sveveslekta, men er nå satt som en egen slekt.
• sveveunderslekta (Hieracium)
  • skjermsveveseksjonen (Hieracioides) dette er også den eneste seksjonen, som har seksuell formering og har kun én enkelt norsk art^[5]

    • skjermsveve (Hieracium umbellatum)

  • bladsveveseksjonen (Foliosa)^[5]
    • H. crocatum-gruppen^[5]
    • H. inuloides-gruppen^[5]
  • stivsveveseksjonen (Tridentata)^[5]
    • H. laevigatum-gruppen^[6]
  • Sabauda^[6]
    • H. sabaudum-gruppen^[6]
  • bergsveveseksjonen (Oreadea)^[6]
    • H. subfarinaceum-gruppen^[6]
    • H. onosmoides-gruppen^[6]
    • H. saxifragum-gruppen^[6]
    • H. schmidtii-gruppen^[6]
    • H. hypochoeroides-gruppen^[7]
    • H. sommerfeltii-gruppen^[7]
    • H. lindebergii-gruppen^[7]
    • H. rosulatum-gruppen^[7]
    • H. angustatum-gruppen^[7]
  • nordsjøsveveseksjonen (Cerinthoidea)^[7]
    • H. alatum-gruppen^[7]
  • kjertelsveveseksjonen (Amplexicaulia)^[7]
    • H. amplexicaule-gruppen^[7]
  • salatsveveseksjonen (Prenanthoidea)^[7]
    • H. penanthoides-gruppen^[7]
    • H. juranum-gruppen^[8]
    • H. umbrosum-gruppen^[8]
    • H. pedatifolium-gruppen^[8]
  • dovresveveseksjonen (Dovrensia)^[8]
    • H. dovrense-gruppen^[8]
    • H. plicatum-gruppen^[8]
    • H. truncatum-gruppen^[8]
    • H. epimedium-gruppen^[8]
    • H. carpathicum-gruppen^[9]
  • fjellsveveseksjonen (Alpina)^[9]
    • H. alpinum-gruppen^[9]
    • H. nigrescens-gruppen^[9]
  • svartsveveseksjonen (Subalpina)^[9]
    • H. atratum-gruppen^[9]
    • H. rhoacsense-gruppen^[9]
  • skogsveveseksjonen (Hieracium)^[9]
    • H. murorum-gruppen^[9]
    • H. bifidum-gruppen^[10]
    • H. fuscocinereum-gruppen^[10]
  • beitesveveseksjonen (Vulgata)^[10]
    • H. vulgatum-gruppen^[10]
    • H. argillaceum-gruppen^[10]
    • H. diaphanum-gruppen^[10]
    • H. subrigidum-gruppen^[10]
    • H. smolandicum-gruppen^[10]
  • blåsveveseksjonen (Caesia)^[10]
    • H. caesium-gruppen^[11]
    • H. ramosum-gruppen^[11]

Etymologi

Det greske ordet hierax betegner en hauk,^[12] plantenavnet kommer antakelig fra formen på de fjæraktige blomsterbladene. Dette navnet ble brukt på en plante i korgplantefamilien av Dioskorides og Plinius den eldre ca. år 70 e.kr.^[12] Det norske navnet sveve kommer fra svevn eller søvn – blomstene lukker seg når det blir mørkt.