From Wikipedia, the free encyclopedia
Svend Poulsen Gjønge, også kalt Gjøngehøvdingen (født ca. 1602 enten i Skåne eller i Halland, død ca. 1679) var en kjent snapphane. Navnet hans skrives også Svend Povelsen.[1]
Svend Poulsen Gjønge | |||
---|---|---|---|
Født | 1610 | ||
Død | 1679 | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark |
Han ble født rundt 1600 i Göinge i Skåne, og døde tidligst i 1679.[1]
I følge Poulson selv deltok han under Keiserkrigen og var i hvert fall med under Hannibalfeiden.[1]
Etter krigen bosatte Svend Poulsen seg i Laholm, hvor han giftet seg med enken etter løytnant Lauritz Christensen. Etter å ha gått konkurs i Laholm, flyttet han til Knäred. I 1657 vervet han seg til de danske styrkene, og avtalte med geheimeråd Holger Vind på Kronborg slott at han (Svend Poulsen) skulle opprette et friskytterkompani på 100 mann som i hovedsak var rekruttert fra det sørlige Halland.
På Sjælland i 1658 fikk han i oppdrag å reise sørsjællænderne mot den svenske okkupasjonen.
I 1661 ga den danske kongen ham bruksretten til godset Lundbygård ved Vordingborg, som takk for hans krigsinnsats. Senere fikk han også eiendomsretten til både Lundbygård og en annen eiendom, men han fortsatte å virke som danskekongens spion i Skåne. I 1673 måtte han gå fra gård og grunn, og fikk i stedet en liten pensjon av kongen.[1]
Ved begynnelsen av Den skånske krig (som varte fra 1675 til 1679) var Svend kaptein på halvøya Stevns, og sjef for et kompani med dragoner. [1]
Flere forfattere, filmskapere og TV-serieskapere har blitt inspirert av historien om virkelighetens Svend Poulsen Gjønge:
Den danske forfatteren Carl Brosbøll ga under pseudonymet Carit Etlar ut to romaner om Svend Poulsen Gjønge: Gjøngehøvdingen (1853) og Dronningens Vagtmester (1855).
Den svenske forfatteren Carl August Cederborg ga i 1899 ut en roman med tittelen Göingehövdingen.
Albumet Gøngehøvdingen ble utgitt i 1992 av den danske popstjernen Sebastian, og inneholdt musikk han hadde komponert og innspilt til TV-serien fra samme år.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.