Remove ads
From Wikipedia, the free encyclopedia
Styringsrenten i Norge (eller signalrenten) er renten på bankenes innskudd opp til en viss kvote i Norges Bank, og dermed også et minimum for bankenes utlånsrente.
Fra 2020 fastsettes styringsrenten av Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.[1] Komiteen ledes av Norges Banks sentralbanksjef. Inntil 2020 ble styringsrenten fastsatt i rentemøter i Norges Banks hovedstyre, som normalt ble holdt hvert kvartal.[2] Endringer vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Lavere renter stimulerer til større låneopptak i samfunnet og kan gi økt inflasjon (prisvekst). Høyere renter har motsatt effekt.[3]
Siden sommeren 1993 har styringsrenten vært foliorenten – renten bankene får på sin foliokonto (brukskonto) i Norges Bank. Dette er en konto banker i Norge er pålagt å ha hvor sentralbanken bokfører deres ansvarlige kapital («reserver») med unntak av kontanter. 3. oktober 2011 ble det innført et kvotebasert system som gir bankene denne renten kun opp til en viss kvote, deretter mottar de reserverenten som er én prosent lavere.
Norges Bank begynte å gi rente på bankenes innskuddskonto (foliokonto) fra 1. januar 1991. Fram til sommeren 1993 var det imidlertid Norges Banks utlånsrente (D-lånsrenten) som var styringsrenten. Banksystemet var i permanent låneposisjon overfor Norges Bank, og døgnlånsrenten dannet et gulv for de kortsiktige pengemarkedsrentene. Fra høsten 1993 var banksystemet gjennomgående i innskuddsposisjon, og Norges Bank gikk over til å styre de kortsiktige pengemarkedsrentene innenfor en rentekorridor. «Taket» i rentekorridoren var døgnlånsrenten (utlånsrenten) og «gulvet» var foliorenten (innskuddsrenten). Innenfor rentekorridoren styrte Norges Bank likviditeten med sikte på å holde kronekursen stabil.
I siste halvdel av 90-tallet hadde banksystemet gjennomgående store folioinnskudd i Norges Bank, og pengemarkedsrentene falt ned mot gulvet i rentekorridoren. De kortsiktige pengemarkedsrentene har siden i hovedsak ligget noe over foliorenten. Foliorenten er i dag definert som Norges Banks styringsrente.
Differansen mellom døgnlånsrenten og foliorenten var 2 prosentpoeng fra 3. august 1993 til 16. mars 2007, da den ble justert til 1 prosentpoeng. Justeringen hadde ingen betydning for pengepolitikken og var begrunnet i at det ikke var behov for en differanse på 2 prosentpoeng.
For å redusere de negative effektene koronapandemien hadde på økonomien i Norge, satte Norges bank styringsrenten ned til 1,0 prosent fra 13. mars 2020, til 0,25 prosent fra 20. mars 2020, og videre ned til 0 prosent fra 8. mai 2020.[4][5][6]. Den holdt seg på 0 frem til september 2021[7]. «Normal» styringsrente anses gjerne som mellom 4,5 og 5 prosent.[8] Styringsrenten i Norge var likevel ikke over 4 prosent mellom desember 2008 og september 2023.[9]
Fra september 2021 til desember 2023 ble styringsrenten satt opp til 4,5 prosent.[10]
Norges Bank holder jevnlige auksjoner av lån til bankene, hvor de som tilbyr høyest rente får lån. Med dette skapes nye sentralbankpenger. Disse utlånene, kalt F-lån, bokføres på bankenes foliokonto og utgjør basispengemengden i Norge som er basis for transaksjoner mellom banker og uttak av kontanter. Basispengemengden («bankenes pengemengde») må ikke forveksles med pengemengden («publikums pengemengde») som skapes av bankene som bokføring («kontopenger») når de låner penger til husholdninger, bedrifter og offentlig sektor.
Bankene kan ikke skape nye penger helt fritt, men er underlagt krav til kapitaldekning som innebærer at ansvarlig kapital minst må utgjøre en viss prosent av det beregningsgrunnlaget som følger av bankens forvaltningskapital. Beregningsgrunnlaget er risikovektet og beregnes etter detaljerte, internasjonale regler («Basel-regelverket»). Den ansvarlige kapitalen utgjør bankens buffer mot tap. Sammen med innskudd fra kunder og innlån fra andre banker og investorer, fremkommer bankens forvaltningskapital. Når en kunde tar ut kontanter eller overfører til en annen bank reduseres bankens forvaltningskapital.
En bank som har mer på foliokonto enn den trenger for å håndtere den daglige avregningen bankene imellom, kan låne dette ut til en annen bank og motta en høyere rente enn styringsrenten. Denne renten heter pengemarkedsrenten og styres av tilbud og etterspørsel bankene imellom, men vil alltid være høyere enn styringsrenten.
Bankenes fortjeneste ligger i forskjellen mellom utlånsrenten og renten banken selv betaler på for eksempel kontoinnskudd eller i pengemarkedet. Denne renteforskjellen må ganges opp med total mengde utlån. Banker vil normalt ha høyere fortjeneste ved lav styringsrente fordi det tillater lav utlånsrente, som stimulerer samfunnet til å ta opp mer lån. Jo lavere kapitaldekning en bank har, desto større vil avkastningen på egenkapitalen være (fordi ansvarlig kapital i all hovedsak er egenkapital).
Utlånsrenten setter en begrensning på hvor mye penger publikum låner, og siden pengene som lånes lages av banker så er styringsrenten med på å begrense inflasjonen (økning av pengemengden i forhold til varer). Lavere renter gir høyere inflasjon enn høye renter som kan gi deflasjon.
I Norge låner sentralbanken ut like mye som banksystemet trenger for å oppnå kapitaldekningskravet, mens i for eksempel USA er begrenset utlån sentralbankens viktigste virkemiddel for å regulere inflasjonen fordi bankene ikke får opprette og låne ut mer enn ca. ti ganger så mye som den har i ansvarlig kapital (konto i sentralbanken og kontantbeholdning). Bankene har visse typer kontoer de kan opprette som ikke er underlagt kapitaldekningskrav så effekten er begrenset.
Endring av kapitaldekningskravet er et tredje viktig virkemiddel til å regulere inflasjonen, men denne bestemmes for mange land av BIS (Bank For International Settlements) og det går mange år mellom hver endring.
Liste over renteendringer etter rentemøter i Norges Bank:[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.