underfamilie av insekter From Wikipedia, the free encyclopedia
Storbløtvinger (Cantharinae) er en delgruppe (underfamilie) av biller blant bløtvingene. Det norske navnet «storbløtvinger» er kanskje ikke et gyldig navn, men det er motsatsen til småbløtvinger som er brukt om den andre underfamilien. De fleste der er små biller, mens storbløtvingene generelt er større.
Storbløtvinger | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Cantharinae Imhoff, 1856 | |||
Populærnavn | |||
bløtvinger[1] «storbløtvinger» | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Bløtvinger | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ? i Norge ? i verden | ||
Habitat: | på planter og trær | ||
Utbredelse: | nær kosmopolittisk | ||
Inndelt i | |||
|
Disse insektene har fått sitt navn, «bløtvinger», ettersom de ikke har harde, men bløte (lite kitiniserete) dekkvinger. Navnet storbløtvinger er kanskje ikke et offisielt norsk navn på denne dyregruppen.
Mellomstore (5-30 mm), slanke biller, med bløte, eller lite kitiniserte dekkvinger. Flere av artene er livlig farget i svart, rødt og gult. De har velutviklede flygevinger under de bløte dekkvingene. Hodet er ganske stort, fremstrakt, med små, runde, utstående fasettøyne. Antennene er 11-leddete, ganske lange og trådformede. Palpenes endeledd er bredt og økseformet. Brystskjoldet (pronotum) er mer eller mindre firkantet sett ovenfra. Dekkvingene dekker hele bakkroppen. Beina er lange og kraftige, leggene som oftest noe krumme.
Larvene er tykke og pløsete, med korte bein og en forholdsvis liten hodekapsel. De kan særlig kjennes på at huden er fint og tett hårete, fløyelsaktig.
Bløtvingene er dagaktive insekter. Mange har kraftige farger i gult, rødt og svart, og mange av artene er vanlige i Norge. De oppsøker blomster på jakt etter nektar og pollen, men spiser også mindre dyr. De voksne (imago) tar lett til vingene eller kryper rundt i vegetasjonen, både i gresset og i trærne. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet, men kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skog-grensen.
Larvene lever i jorden. Enkelte arter har larver som kalles snømark, fordi de kan sees på snø, i mildvær.
Denne slektoversikten er hentet fra Wikispecies.[2]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.