Høyde uten tilløp

Høyde uten tilløp (også kalt stille høyde) er en hoppøvelse i friidrett. Øvelsen går ut på å hoppe så høyt som mulig over en list, uten noen form for tilløp eller horisontal bevegelse i forkant av hoppet.

Regler

Utøveren skal stå på begge bein, og begge bein skal forlate bakken samtidig. det er ikke tillatt med noen form for vridning, forflytting eller dobbeltsats av føttene i forkant av, eller i selv satsen. Listen heves ettersom utøverne klarer høyden. En utøver har tre forsøk på hver høyde. Utøveren lander på en tykk madrass (tjukkas) som oftest på ryggen.

Historie

Evnen til å hoppe høyt har det trolig vært konkurrert om på mange ulike måter gjennom tidene. Målet kan ha vært å nå høyest mulig med hånden, eller hodet. Høydehopp som øvelse krever at hele kroppen skal over et hinder av en bestemt høyde. Det er rimelig å anta at de første hoppene ble foretatt med landing på beina. Var bakken, underlaget mykt nok kunne man nok lande på ulike måter med en rullende landing. Når øvelsen ble en offisiell konkurranse ble det hoppet med en teknikk kalt «dykk»: Utøveren står med selvvalgt side til hopplisten, svinger armene godt bak og vrir overkroppen bort fra listen samtidig som beina bøyes. Direkte går bevegelsen over i en strekk med beina og en aktiv slengbevegelse med armene opp mot listen. Utøveren passerer listen med bryst og mage mot listen, knekker i hoften, og løfter beina med seg over listen. Utøveren møter bakken med armer og ruller over skulder, rygg og opp i stående. Landingen ble som regel foretatt i sand, gjerne utblandet med sagflis.

OL

Høydehopp med tilløp ble det konkurrert i fra slutten av 1800-tallet, og øvelsen har vært olympisk øvelse siden de første moderne lekene i 1896. Opprinnelsen til høydehopp uten tilløp er noe usikker, men kom til som olympisk øvelse fra 1900 til 1912.

Den første olympiske mesteren i høyde uten tilløp var Ray Ewry. Han vant med 1,655 meter under lekene i 1900. Fire år senere med 1,60 meter. I jubileumslekene i 1906 hoppet han 1,56 meter og i London i 1908 ble vinnerhoppet på 1,575 meter. Platt Adams vant i 1912, med 1,63 meter, den siste gangen øvelsen var med på det olympiske programmet.

Fosbury flopp

Etter at Dick Fosbury introduserte den nye teknikken, kalt Fosbury flopp i høydesprang med tilløp på slutten av 1960-tallet, begynte utøverne å eksperimentere med en lignende teknikk også i høyde uten tilløp. Den norske rekorden av Sturle Kalstad på 1,82 meter fra 1983 er satt med «den gamle» dykkteknikken. Etter hvert er den teknikken helt borte og alle utøvere i dag konkurrerer med floppstilen.

Høyde uten tilløp finnes på det nasjonale mesterskapsprogrammet innendørs, men ikke utendørs. Sturle Kalstad fra IL Gular er tidenes norske høydehopper uten tilløp, og har ved siden av den norske rekorden på 1,82 meter vunnet hele 12 norske mesterskap på rad i perioden 1983 til 1994. Grete Bjørdalsbakke fra Ørsta IL hadde den norske rekorden for kvinner med 1,52 meter fra mars 1984 frem til 2009 da Stine Kufaas hoppet 1,53 m.

Øvelsen nyttes av noen som en treningsøvelse, eller testøvelse for vertikal spenst, men dette er mest blant friidrettsutøvere som er kjent med øvelsen. Øvelsen er ikke så godt egnet til test av vertikal spenst som en sargeant-test, men vil for en erfaren utøver kunne være motiverende. At det i Norge fortsatt konkurreres i lengdehopp og høydehopp uten tilløp er nok med på å forsterke bruken av øvelsen. Som testøvelse har den nok litt for mange feilmarginer og dermed for lav reliabilitet.

Udokumenterte påstander mener at Patrik Sjöberg har treningshopp opp mot 2 meter.

Teknikk

Ved å ta bort tilløpet fjernes mye av kravet til teknisk koordinasjon mellom løpstilløp, sats og hopp. Øvelsen fremhever dermed kravet til den plyometriske ferdigheten spenst. Med endringen i teknikken fra dykk til flopp, er øvelsen en god fysisk test på vertikal spenst.

Reglene setter noen forutsetninger for hvordan et hopp kan utføres. Et hopp med floppstilen som er vanligst i dag utføres gjerne slik:

Utøveren står med ryggen mot hopplisten. Avstanden fra utøver til listen vil variere i forhold til høyden på listen og individuelle preferanser, men som en tommelfingerregel vil avstanden fra hoft til albue når hånden er plassert på hoften være gunstig. Det er vanlig å strekke forsiktig opp, svaie ryggen for så å bøye forover og senke armene. Bevegelsen nedover skal først være rolig og kontrollert, for så å sette på et lite fall mot det dypeste punktet. Hvor dypt utøveren her velger å gå er ut fra individuell preferanse og må stå i forhold til beinstyrke. I satsen bruker utøveren begge armene aktivt, og fører disse kraftig frem, og oppover med lett bøy i albuene. Trykket fra beina skal komme fra tåballene, og gå igjennom hoften og rett opp igjennom kroppen. Utfordringen rent teknisk er timing og å vite hvor langt inn mot listen det er gunstig å lene seg. Utøveren føler når listen er passert, ofte vil denne stryke langs ryggen uten å falle av. I det skuldrene er klar av listen må hoften arbeides frem og opp. Armene brukes for å balansere kroppen, samtidig som de bidrar til å får en gunstig svai i ryggen. I det hoften er klar av listen, går utøveren inn i en sittende stilling som løfter knea og leggene over listen. Utøveren når madrassen (tjukkasen) med skuldrene. Noen velger å fullføre en baklengs rulle, mens andre stopper rotasjonen og lander på ryggen.

Topp ti i Norge - Menn

(Per 1. mars 2012)

Nr	Res.	Utøver	Klubb	Dato	Sted
1.	1,82	Sturle Kalstad	IL Gular	13. mars 1983	Furuset
2.	1,79	Klaus Hansen	IL Stein	6. mars 1983	Alta
3.	1,78	Morten Haave	IL Tyrving	30. januar 2011	Rotnes
4.	1,77	Johan Christian Evandt	Oslo TF	7. mars 1964	Oslo
5.	1,75	Svein Hove	TIF Viking, Bergen	7. desember 1963	Laksevåg
5.	1,75	Thor Andreas Wiersdalen	IF Urædd	21. februar 1967	Gjerpen
5.	1,75	Arvid Dahm	IK Tjalve	8. februar 1978	Oslo
5.	1,75	Tore Bjerkeskaug	IF Torodd	2. februar 1997	Stange
9.	1,74	Thomas Mellin-Olsen	IL Gular	18. februar 2006	Stange
10.	1,73	Morten Kvalheim	Eikanger IL	11. mars 1978	Ostereidet
10.	1,73	Petter Ording	NTHI	16. februar 1991	Trondheim
10.	1,73	Kjell Ove Hauge	Gloppen FIL	13. september 1995	Sandane
10.	1,73	Morten Pedersen	IL Norna-Salhus	7. februar 1998	Stange
10.	1,73	Jon Sigurd Utgårdsløkken	IL Norna-Salhus	20. februar 1999	Stange

• Friidrett.no: Norges beste i høyde u.t. gjennom alle tider – menn(statistikk)

Topp ti i Norge - Kvinner

(Per 1. januar 2008)

Nr	Res.	Utøver	Klubb	Dato	Sted
1.	1,52	Grete Bjørdalsbakke	Ørsta IL	11. mars 1984	Rosendal
2.	1,50	Ingvild Larsen	Laksevåg TIL	28. januar 1996	Laksevåg
2.	1,50	Stine Kufaas	Trondheim Friidrett	12. februar 1985	Stange
4.	1,49	Ingvild Reinertsen	Fana IL	6. mars 1977	Arendal
4.	1,49	Randi Nilsen	Askøy O-lag	28. februar 1977	Askøy
6.	1,47	Anne Beth Strømstad Mykland	Egersunds IK	18. februar 1978	Jørpeland
6.	1,47	Ruth Paulson	Egersunds IK	9. mars 1980	Ulsteinvik
8.	1,45	Heidi Benserud	Hortens IF	10. mars 1974	Tønsberg
8.	1,45	Hanne Haugland	Haugesund IL	8. desember 1984	Stegaberg
8.	1,45	Synne Husby Rostad	Inderøy IL	20. februar 1999	Stange

• Friidrett.no: Norges beste i høyde u.t. gjennom alle tider – kvinner (statistikk)

Se også

• Friidrett
• Høydehopp

Eksterne lenker

• Rekordoversikt - norsk friidrett

Autoritetsdata