Remove ads
Havterner (Sterna) er en delgruppe som består av pelagisk overflatebeitende sjøfugler i gruppen terner (Sterninae), som videre inngår som ei delgruppe i måkefamilien (Laridae). Havterner omfatter de «typiske» ternene, arter som med to unntak alle har svarte hetter på hodet og nær tilknytning til havet (selv om noen også kan forekomme et stykke inn i landet). To arter hekker i Norge; makrellterne og rødnebbterne).
| Havterner | |||
|---|---|---|---|
 Makrellterne (S. hirundo)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sterna | |||
| Populærnavn | |||
| havterner | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Måkefugler | ||
| Underfamilie | Terner | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 13 | ||
| Habitat: | marin og terrestrisk | ||
| Utbredelse: | tilnærmet kosmopolitisk, hekker langs kysten av verdenshavene | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Gruppens nomenklatur har variert. Tidligere regnet man med 19 arter (ofte i tillegg til dverg-, rov-, sand- og sotterner) i slekten Sterna, men slekten var da ei parafyletisk gruppe. Seks av artene (bengal-, hindu-, kina-, konge-, langnebb- og splitterne) ble derfor skilt ut i en egen slekt – Thalasseus. Denne er (uansett navn eller kategori) en naturlig delgruppe av havternene. Den ny inndelingen av slekten Sterna teller derfor nå kun 13 arter.[1]
Typiske havterner har lysegrå fjærdrakt med noe varierende innslag av hvitt og sort. Alle har dypt kløftet stjert og svært korte nedre ekstremiteter med svømmehud mellom tærne. Nebbet er rett og spisst, nærmest pinsettlignende og varierer i farge mellom artene, fra lysegult via rødt til sort og gult med sort. Med unntak av svartnakketerne (S. sumatrana) og svartøreterne (S. trudeaui) har alle artene svart hodekappe, som går fra roten av culmen bakover via issen og tinningen til i underkant av øynene og ned i nakken på fuglene. Svartnakketerna mangler denne hetta og har nesten helt hvitt hode, men arten har en svart strek fra framkant av øyene som løper bakover og forenes i et større svart felt i nakken. Svartøreterna har kun to korte vannrette svarte streker ved øynene og har ellers helt hvitt hode.[1]
Remove ads
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[2][3][4] Eventuelle navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.
Treliste
- Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Chionidi, slirenebbfugler, 3 familier, 4 slekter, 13 arter
- Charadrii, lofugler, 6 familier, 3 underfamilier, 20 slekter, 90 arter
- Scolopaci (også kalt Limicoli), snipefugler (også kalt vadefugler), 5 familier, 5 underfamilier, 29 slekter, 112 arter
- Turnici, springvaktelfugler, 1 familie, 2 slekter, 17 arter
- Lari, måkefugler, 5 familier, 5 underfamilier, 40 slekter, 155 arter
- Dromadidae, krabbeeterfamilien, 1 slekt, 1 art
- Glareolidae, brakksvalefamilien, 3 slekter, 17 arter
- Stercorariidae, 1 slekt, 7 arter
- Alcidae, alkefamilien, 11 slekter, 25 arter
- Laridae, måkefamilien, 5 underfamilier, 25 slekter, 105 arter
- Larinae, måker
- Anoinae, noddyer
- Gyginae, silketerner
- Sterninae, terner (9 slekter, 38 arter)
- Onychoprion, (sotterner), (4 arter)
- Sternula, (dvergterner), (7 arter)
- Phaetusa (monotypisk)
- Gelochelidon (monotypisk)
- Hydroprogne (monotypisk)
- Larosterna (monotypisk)
- Chlidonias, (svartterner), (4 arter)
- Sterna, (havterner), (13 arter)
- S. dougallii, rosenterne
- S. striata, nyzealandterne
- S. sumatrana, svartnakketerne
- S. hirundo, makrellterne
- S. paradisaea, rødnebbterne (monotypisk)
- S. hirundinacea, svaleterne (monotypisk)
- S. vittata, sørhavsterne
- S. forsteri, prærieterne (monotypisk)
- S. trudeaui, svartøreterne (monotypisk)
- S. acuticauda, svartbukterne (monotypisk)
- S. aurantia, flodterne (monotypisk)
- S. repressa, hvitkinnterne (monotypisk)
- S. virgata, kerguelenterne (monotypisk)
- Thalasseus (topphavterner), (6 arter)
- Rynchopinae, saksenebber
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads