St. Petersburg

St. Petersburg^{[lower-alpha 1]} er en by og føderasjonssubjekt beliggende i den nordvestlige føderasjonskrets i Russland ved Neva i Finskebukten. Tidligere ble byen kalt Petrograd^{[lower-alpha 2]} (1914–1924) og Leningrad^{[lower-alpha 3]} (1924–1991) før den igjen skiftet navn til St. Petersburg i 1991.^[1] St. Petersburg er administrasjonssenter for Leningrad oblast.

Se også: St. Petersburg (Florida)

St. Petersburg
Sankt-Peterburg / Санкт-Петербург (ru)
Flagg Våpen
Land		Russland
Føderal krets		Den nordvestlige FK
Økonomisk region		Nordvest
Status		Føderal by
Ligger ved		17 oppføringer Neva Finskebukta Griboyedov Canal Obvodny Canal Okhta Great Nevka Ekateringofka Kronverksky Strait Krjukov Canal Lille Neva Store Neva Slavjanka Krestovka Okkervil Fontanka Mojka Middle Nevka
Grunnlagt		27. mai 1703
Oppkalt etter		Apostelen Peter
Tidssone		UTC+03.00
Postnummer		190000–199406
Retningsnummer		812
Areal  – Totalt		rangert som nr. 82 1 439 km²
Befolkning  – Totalt		rangert som nr. 4 5 351 935 (2018)
Bef.tetthet		3 741,72 innb./km²
Høyde o.h.		3 meter
Grunnlagt		27. mai 1703
Nettside		Nettside
Politikk
Guvernør		Aleksandr Beglov
Beliggenhet
St. Petersburg i Russland
St. Petersburg 59°57′00″N 30°19′00″Ø
St. Petersburg på Commons

Byen ble grunnlagt av tsar Peter den store den 27. mai 1703. Den var hovedstad i det russiske keiserdømmet i mer enn to hundre år (1712–1728, 1732–1918). I 1918 ble hovedstaden flyttet fra St. Petersburg (da kalt Petrograd) til Moskva etter den russiske revolusjon.^[2] Byen er Russlands største by etter Moskva med omtrent 5 millioner innbyggere.^[3] St. Petersburg er et stort europeisk kultursentrum og er en av Russlands viktigste havner, med sin beliggenhet ved Østersjøen.

St. Petersburg blir ofte beskrevet som den mest vestlige byen i Russland.^[4] Den er også den nordligste byen i verden med over en million innbyggere. Det historiske sentrum i St. Petersburg står på UNESCOS verdensarvliste. I St. Petersburg ligger også Eremitasjen, et av verdens største kunstmuseer.^[5]

I russisk litteratur, uformelle dokumenter og diskurs er «Sankt» (Санкт-) vanligvis utelatt og kun Petersburg (Петербург) benyttes.^{[trenger referanse]} I vanlig dagligtale fjernes ofte «-burg» (-бург) også, og byen kalles bare Piter (Питер).^{[trenger referanse]}

Historie

Tysk kart over St. Petersburg fra 1888

Fra Gribojedovkanalen i St. Petersburg

Befolkningsutvikling

År	Bef.	±%
1775	166 100	—
1800	220 200	+32,6%
1825	424 700	+92,9%
1850	487 300	+14,7%
1875	758 400	+55,6%
1900	1 418 000	+87,0%
1925	1 379 000	−2,8%
1950	2 258 000	+63,7%
1975	4 356 200	+92,9%
2000	4 694 000	+7,8%
2010	4 848 700	+3,3%
Kilde: [6]

Fra 1500-tallet og fram til den store nordiske krig var området ved dagens St. Petersburg svensk og festningen Nyenskans ble anlagt der i 1611, rundt festningen vokste byen Nyen opp.

Peter den store grunnla St. Petersburg i 1703 i ønsket om å skape et russisk «vindu mot vest», en europeisk storby. Byens navn ble først skrevet på nederlandsk, Piterburkh, men ble senere endret til det tyske St. Petersburg. Mange byer i Vest-Russland har tyske navn, blant annet ettersom tysk var et viktig handelsspråk og samtidig mer dannet språk enn russisk, og ble brukt av byborgerskapet og adelen i vestlige Russland; særlig i St. Petersburg. Byen lå i et sumpområde som tidligere tilhørte Sverige, der hvor elven Neva renner ut i Finskebukta. Det var denne strategiske plasseringen i forhold til Østersjøen som var årsaken til at St. Petersburg ble bygget akkurat ved denne lokalisringen. St. Petersburg ble bygget under ledelse av tyske ingeniører tsaren hadde invitert. Byen var beskyttet av festningsbyen Kronsjtadt på øya Kotlin.

Datoen for grunnleggelsen regnes som 16. mai da fundamentet for Peter-Paulus-festningen ble lagt. Byen ble offisielt Russlands hovedstad i 1712, da tsar-familien flyttet fra Moskva og til St. Petersburg. Byen var således Russlands hovedstad fram til 1918.

Da den første verdenskrig brøt ut i 1914, ble den omdøpt til Petrograd ettersom St. Petersburg var et tysk navn, og under Sovjetunionen ble den omdøpt til Leningrad den 29. januar 1924, etter at Vladimir Lenin døde. Da Finland ble invadert av sovjetiske styrker i november 1939, ble angrepet forsøkt rettferdiggjort ved en påstand om at Sovjetunionen bare ønsket å styrke forsvaret av Leningrad. Historiske finske bosetninger lå fremdeles inntil byens forsteder, ettersom Peter den store hadde gjort den feil å anlegge sin hovedstad på erobret fremmed jord. Stalin aktet å deportere den finske befolkningen i området.^[7]

Under den andre verdenskrig ble byen omringet og beleiret av det tyske Wehrmacht og finske tropper. Beleiringen varte fra 8. september 1941 til 27. januar 1944, hele 29 måneder. I løpet av beleiringen døde anslagsvis 800 000 av byens 4 000 000 innbyggere. For sin heltemodige motstand ble byen utnevnt til helteby.

Da Sovjetunionen gikk mot slutten fikk byen 6. september 1991 tilbake sitt opprinnelige, tyske navn St. Petersburg

Næringsveier

Byen har mye handel – hvor havnen spiller en viktig rolle – samt mye forskjellig industri. I tillegg er det mye turisme: byen er regnet som landets kulturhovedstad og mange severdigheter.

Sport

Zenits lag fra 2011

Leningrad huset en del av fotballturnering under Sommer-OL i 1980. Goodwill Games i 1994 ble også arrangert i St. Petersburg.

Den første idrettskonkurransen som ble arrangert i byen, var en ro-konkurranse arrangert av Peter den store i 1703 etter seieren over den Svensk flåten. Yachting har også blitt arrangert av den russiske marinen helt siden byen ble grunnlagt. Yacht-klubbene:^[8] St. Petersburg River Yacht Club og Neva Yacht Club er i dag blant verdens eldste Yacht-klubber.

Ridning og hestesport har lange tradisjoner i byen og var populær blant tsarene og aristokratiet, samt viktig som en del av den militære treningen. Flere historiske idrettsarenaer har blitt bygget for ridning siden 1700-tallet for å opprettholde treningen hele året, for eksempel Zimny ​​stadion og Konnogvardeisky Manezh blant andre.

Byen har også lange sjakk-tradisjoner og det var under en internasjonal turnering i 1914 i St. Petersburg at tittelen «Stormester» ble først formelt gitt av tsar Nikolaj II til fem spillere: Lasker, Capablanca, Alekhin, Tarrasch og Marshall, og som tsaren hadde delvis finansiert.

Kirovstadionen, som nå er demontert, var en av de største stadionene i verden og hjemmebanen til fotballaget Zenit St. Petersburg i 1950-1993 og 1995. I 1951 satt stadionet tilskuerrekord med 110 000 tilskuere under en fotballkamp. I 1984, 2007, 2010 og 2011/2012 ble Zenit seriemestere i Sovjet og Russland. Laget har også vunnet den russiske cupen i 1999 og 2010 og vant UEFA-cupen 2007/08 og UEFA Super Cup 2008. Zenit spiller sine hjemmekamper på Krestovskij stadion.

Ishockey er også populært i St. Petersburg og lagene SKA Saint Petersburg i KHL, HC VMF St. Petersburg i VHL ; SKA-1946 og Silver Lions i MHL kommer fra byen. SKA Saint Petersburg det største laget og er en av topplagene i KHL. Kjente spillere som Maxim Afinogenov, Patrick Thoresen, Dmitri Kalinin, Petr Průcha og Viktor Tikhonov (1988), spiller for klubben

Klima

I henhold til Köppens klimaklassifisering er St. Petersburg klassifisert som Dfb, kontinentalklima med varme somre eller halvpolere klima.

Gjennomsnittstemperaturen i juli er +22 °C, med en maksimumstemperatur på +37 °C som skjedde under varmebølgen på den nordlige halvkule 2010. Minimumstemperatur på vinteren ble målt til -35,9 °C i 1883. Årsgjennomsnittstemperaturen er +5,4 °C. Elven Neva som renner gjennom byen fryser inn som regel i november-desember og tiner i april. Fra desember til mars er det i gjennomsnitt 123 dager med snø, som i gjennomsnitt når en snødybde på 24 cm i februar. Den frostfrie perioden i byen varer i gjennomsnitt i 135 dager.

Nedbøren varierer rundt om i byen og har et gjennomsnitt på 600 mm årlig og når sin topp på sensommeren. Jordfuktigheten er alltid høy på grunn av lavere evapotranspirasjon på grunn av det kalde klimaet. Luftfuktigheten er i gjennomsnitt på 78% og antall dager med overskyet vær er gjennomsnittlig 165 dager i året.

Klimadata for Saint Petersburg Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Varmerekord °C 8.3 10.2 14.9 25.3 30.9 34.6 35.3 37.1 30.4 30.4 12.3 10.9 37,1 Normal maks. temp. °C -3.1 -3.1 2.0 9.3 16.0 20.0 23.0 20.8 15.0 8.6 2.0 -1.5 9,1 Døgnmiddeltemp. °C -5.5 -5.8 -1.3 5.1 11.3 15.7 18.8 16.9 11.6 6.2 0.1 -3.7 5,78 Normal min. temp. °C -8.0 -8.5 -4.2 1.5 7.0 11.7 15.0 13.5 8.8 4.0 -1.8 -6.1 2,7 Kulderekord °C -35.9 -35.2 -29.9 -21.8 -6.6 0.1 4.9 1.3 -3.1 -12.9 -22.2 -34.4 −35,9 Nedbør (mm) 44 33 37 31 46 71 79 83 64 67 56 51 662 Normal månedlige solskinnstimer 21.7 53.2 124.0 180.0 260.4 276.0 266.6 213.9 129.0 71.3 24.0 12.4 1 632,5  Diagram  • Kilde: Pogoda.ru.net[9]     44   -3 -8     33   -3 -9     37   2 -4     31   9 2     46   16 7     71   20 12     79   23 15     83   21 14     64   15 9     67   9 4     56   2 -2     51   -2 -6

Severdigheter

Oppstandelseskirken

• Eremitasjen
• Peter-Paulfestningen
• Aleksandr Nevskij-klosteret
• Smolnyjklosteret
• Nevskij prospekt
• Kazan-katedralen
• Mariinskij-teateret
• Oppstandelseskirken
• Isakskatedralen
• Den armerte krysseren «Aurora»
• Vinterpalasset
• Lomonosov bro
• Det Russiske Museum
• Artillerimuseet

Museumskomplekset Eremitasjen med Vinterpalasset til høyre

Fotnoter

Type nummerering

1. russisk: Санкт-Петербург, tr:Sankt-Peterburg, uttales sankt pʲɪtʲɪˈrburk
2. russisk: Петрогра́д
3. russisk: Ленингра́д

Referanser

1. Offisielt nettsted for administrasjon av St. Petersburg Arkivert 31. desember 2006 hos Wayback Machine., engelskspråklig
2. McColl, R. W., red. (2005): Encyclopedia of world geography, 1. N. Y.: Infobase Publishing. ISBN 0-8160-5786-9. s. 633–634
3. Russisk føderale statlige statistikktjeneste (2011): «Всероссийская перепись населения 2010 года. Том 1» [2010 Allrussisk folketelling, bind 1].
4. Morozov, V. (2002): The Discourses of Saint Petersburg and the Shaping of a Wider Europe. Copenhagen Peace Research Institute (COPRI). Ciaonet.org
5. «Exploring St. Petersburg / The Hermitage». Geographia.com. 6. januar 1990. Besøkt 25. januar 2010.
6. И.И.Елисеева, Е.И.Грибова, red. (2003). Санкт-Петербург. 1703-2003: Юбилейный статистический сборник [St. Petersburg. 1703-2003: Statistisk jubileumsårbok]. 2. St. Petersburg: Судостроение. s. 16–17. Besøkt 10. august 2012.
7. Davies, Norman (2007): Europa i krig, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 978-82-05-37623-6
8. «History of Yacht Clubs in Russia». Encspb.ru. Besøkt 22. oktober 2009.
9. «Pogoda.ru.net» (på russisk). Besøkt 29. juli 2007.

Litteratur

• Amery, Colin, Curran, Brian & Molodkovets, Yuri (2006): St. Petersburg. London: Frances Lincoln, ISBN 0-7112-2492-7.
• Bater, James H. (1976): St. Petersburg: Industrialization and Change. Montreal: McGuill-Queen’s University Press, ISBN 0-7735-0266-1.
• Ruble, Blair A. (1990): Leningrad : Shaping av Soviet City. Berkeley: University of California Press. ISBN 0877723478.

Eksterne lenker

• Saint-petersburg.no, russisk nettsted på norsk om St. Petersburg
• Russland.no, russisk nettsted på norsk om blant annet økonomi, lovgivning, kultur og turisme
• (ru) Offisielt nettsted
• (en) Saint Petersburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Санкт-Петербург – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (på engelsk)
• (en) (en) St. Petersburg hos Wikivoyage
• Saint-Petersburg.com (på engelsk)