Stålpakten

Stålpakten (tysk: der Stahlpakt, italiensk: il Patto d'acciaio) var en tysk-italiensk avtale som ble undertegnet 22. mai 1939.^[1] Den såkalte stålpakten, som gjaldt i ti år, inneholdt avtale om såvel internasjonalt politisk samarbeid som garantier om å stille opp på hverandres side om noen av de to statene kom i krig.

Signering av Stålpakten I Berlin 1939

Da Tyskland ikke informerte Italia om sin innledende konflikt med Polen i 1939, oppgav Italia å være en «ikke-krigførende makt» da andre verdenskrig startet.

Ifølge den britiske historikeren Richard Overy var det i praksis lite koordinering mellom Tyskland og Italia inntil våren 1941.^[2]