kinesisk politiker (1893–1981) From Wikipedia, the free encyclopedia
Song Qingling eller Soong Ching-ling (kinesisk: 宋庆龄, pinyin: Sòng Qìnglíng, født 27. januar 1893 i Kunshan i Jiangsu i Kina, død 29. mai 1981 i Beijing) var en av de tre Soong-søstrene hvis ektemenn alle var blant Kinas viktigste ledere på 1900-tallet. Som madame Sun Yat-sen beskrives hun som den som elsket Kina.[trenger referanse] Hennes døpenavn var Rosamond. Fra 1968 til 1972 var hun statsoverhode sammen med Dong Biwu.
| Song Qingling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. jan. 1893[1][2][3][4] Shanghai | ||
| Død | 29. mai 1981[1][2][3][4] (88 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | McTyeire School Wesleyan College | ||
| Ektefelle | Sun Yat-sen (1915–1925) (avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
| Far | Charles Jones Soong | ||
| Mor | Ni Kwei-tseng | ||
| Søsken | Soong Ai-ling Song Meiling T.V. Soong Soong Tse-an T. L. Soong | ||
| Parti | Kinas kommunistparti Kuomintang Kuomintangs revolusjonære komité | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet (1893–1912) (avslutningsårsak: regimeendring) Republikken Kina (1912–1949) (avslutningsårsak: regimeendring) Kina (1949–1981) (avslutningsårsak: død) | ||
| Gravlagt | grave of Soong Ching-ling | ||
| Utmerkelser | Stalin-prisen (1951) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Song Qingling var datter av forretningsmannen og misjonæren Charlie Soong. Hun fikk sin skolegang i Shanghai og ved Wesleyan College i Macon i Georgia i USA.
Etter hans skilsmisse fra Lu Muzhen giftet hun seg den 25. oktober 1915 i Japan med Sun Yat-sen. Qinglings foreldre var sterkt i mot dette ekteskapet, særlig fordi Sun var 26 år eldre enn henne.[trenger referanse]
Etter Suns død i 1925 ble hun i 1926 innvalgt i Kuomintangs sentrale eksekutivkomite. Likevel trådte hun etter at kommunistene var blitt utdrevet av partiet ut av Kuomintang, og reiste i eksil i 1927 til Moskva.[trenger referanse]
Skjønt hun forsonte seg med Kuomintang under den annen kinesisk-japanske krig (1937–1945), stod hun under den kinesiske borgerkrig på kommunistenes side. Hun trådte imidlertid ikke inn i kommunistpartiet.
I 1939 grunnla hun China Welfare Institute (opprinnelig China Defense League) i Hongkong.
Fra 1949 bygde hun opp magasinet China Today (opprinnelig China Reconstructs) med støtte fra Israel Epstein. Dette tidsskriftet utkom på seks språk (kinesisk, engelsk, fransk, tysk, arabisk og spansk).
 |
| Stalins fredspris 1951 |
Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 ble hun folkerepublikkens visepresident, formann for Det kinesisk-sovjetiske vennskapsforbund, og ærespresident for All-China Women's Federation. I 1951 mottok hun Stalin-fredsprisen, og i 1953 ble en samling av hennes verker utgitt under navnet Kampen for det nye Kina.
Tidlig under kulturrevolusjonen ble Song utsatt for kritikk av rødegardistene, og ved en anledning ble hennes foreldres grav skjendet og deres levninger eksponert.[trenger referanse] Da grep statsminister Zhou Enlai inn og så til at Song Qingling unngikk flere politiske krenkelser og forfølgelser.[trenger referanse] Etter at Liu Shaoqi ble avsatt som president tjenestegjorde hun som stedfortredende statsoverhode (president) ved siden av Dong Biwu i årene 1968-1972.
Den 16. mai 1981, to uker før sin død, ble hun opptatt i Det kinesiske kommunistparti og utnevnt til ærespresident for Folkerepublikken Kina.[trenger referanse]
Flere av hennes bosteder opp gjennom årene er blitt til museer.[trenger referanse]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
