From Wikipedia, the free encyclopedia
Sommerfuglnettvinger (Ascalaphidae) er en familie av nettvinger. Det er ingen norske arter.
| Sommerfuglnettvinger | |||
|---|---|---|---|
 Libelloides coccajus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ascalaphidae | |||
| Populærnavn | |||
| sommerfuglnettvinger | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Nettvinger | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 400, 16 i Europa | ||
| Habitat: | varme, tørre steder | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
| |||
De har bitende munndeler og to par vinger som ofte er ganske like hverandre. Sommerfuglnettvingene er stort sett middelsstore til store (forvingens lengde 15–60 mm) og (til nettvinger å være) temmelig kraftige med store, brede hoder. De fleste artene er tydelig hårete. Det norske navnet har de fått fordi de, i likhet med dagsommerfugler, har lange antenner med en klubbe ytterst. Vingene er vanligvis nokså smale og ligner øyenstikkervinger, de har ofte gule, røde eller svarte felt ved siden av de glassklare partiene. Ulikt de fleste andre nettvinger folder de ikke vingene tett sammen over kroppen når de setter seg. Når de hviler, sitter de nesten alltid med hodet ned.
Larvene har en kort og tykk, mer eller mindre pæreformet kropp, et stort, firkantet hode og lange, sigdformede kjever med flere tenner på innersiden.
Sommerfuglnettvinger har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago). De finnes på gresskledte steder og i åpen, tørr skog. Eggene, som er store uten stilk, legges i klynger på 20-75 på kvister. Hunnene av de amerikanske artene i familien legger noen mindre, ubefruktede egg rundt de befruktede eggene legger. Disse kan tjene som et vern for de befruktede eggene (ved at de inneholder giftstoffer?) eller som næring for de nyklekte larvene. Denne atferden er ukjent mellom artene i den Gamle verden. Larvene holder seg gjerne samlet rundt eggklyngen de første dagene etter klekkingen før de sprer seg. De er rovdyr som enten lever blant løvverket i trær eller nede på bakken. Siden de nesten mangler bein, sitter de mest stille og venter på at et passende bytte skal passere innen rekkevidde. De sitter med vidåpne kjever, hos noen kan kjevene åpnes til en 270 graders vinkel, disse klapper sammen rundt byttet. Byttet blir lammet av giftstoffer som utskilles fra tarmen. De larvene som lever på bakken, kamuflerer seg ofte med sandkorn eller planterester. Larven kan overleve lenge uten mat og utviklingen kan ta to år. De voksne insektene flyr mest i skumringen eller om natten, men flere av de europeiske artene er dagaktive. De har en ganske rask og rettlinjet flukt, svært ulik den flagrende flukten til de fleste andre nettvinger. De voksne insektene er rovdyr som jakter på flygende insekter på samme måte som øyenstikkere.
Sommerfugelnettvinger finnes bare der det er et varmt klima. I Europa forekommer de nord til det sørlige Tyskland og Polen. Familien oppgis også å være funnet på Island, men dette må dreie seg om en feil eller om innførte dyr.
Det er ingen norske arter.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
