Skanke (Skancke, Schancke, Schanche med flere) er et norsk slektsnavn med flere skrivemåter og som brukes av flere slekter.
Det er noe usikkert om navnet Skanke er dannet av figuren i våpenskjoldet, en «skank», eller om våpenfiguren er tatt på grunn av navnet og våpenet dermed er et såkalt talende våpen.
En kjent slekt stammer fra sognepresten Jon Mogenssøn Skanke (død 1618), Innvik. Han har etterkommere i både manns- og kvinnelinjer som bruker litt forskjellige skrivemåter for navnet.
Som våpenskjold har denne slekten brukt et skjold med et bøyd menneskeben kledt i rustning (harnisk) og med en spore, samt som hjelmtegn på hjelmen en rustningskledt arm med hånd som svinger et sverd. Varianter av våpenskjoldet er i skjoldet et ben i støvel med spore, og på hjelmen enten samme ben eller to rustningskledte armer med albuene vendt utover. Idag brukes også en utforming av slektsvåpenet med på sølv bunn et blått rustningskledt ben, og naturfargede påfuglfjær som hjelmtegn.
«De Sckanckers» våpen i tegnet kopi fra Nicolas Berghs våpenbok 1712
Gabriel Schanches våpen i segl 1725. Tegnet av Hans Krag
«Erling Amundsen for it breff 1303, og schall det være de rette Skancher» i Iver Hirtzholms våpenbok ca. 1680
Andre slekter Skanke har brukt lignende, men noe varierende, våpenskjold som sine slektsvåpen, bl.a. skjold der benet er lagt over en vannrett deling. Avbildninger av våpenet finnes på Arnstein Rønnings nettsted http://heraldikk.blogspot.com/
Avbildninger av våpenskjoldet i farger finnes bl.a. på en anetavle fra 1685 for Maren Jørgensdatter (Staur). Anetavlen er gjengitt bl.a. under artikkelen om hennes farfar Henrik Jørgenson Staur. Den er også gjengitt i artikkelen om Christoffer Trondsen («Rustung») som var gift med Karen Knutsdatter, fordi hun skal ha vært en Skanke. Hennes våpenskjold er der delt av sølv og rødt med et avkuttet ben som har støvel og er lagt over delingen, samt som hjelmtegn to vesselhorn vekselvis delt i sølv og rødt.
Slektsvåpenet er avbildet i Nicolas Berghs våpenbok fra 1712. Der er skjoldet delt i sølv og blått, benet har knebukse, strømpe, sko og en rose ved kneet. Hjelmtegnet er to sølv vesselhorn. Våpenet er gjengitt ved omtale av «Fru Karen Sckancke» og det er nærmere kommentert i H. K. Steffens: Slægten Aall (1908)
Det er skrevet bøker og mange artikler om slekter med varianter av navnet Skanke. Det er antatt at en stamfar for en av slektene kom på 1500-tallet fra Jemtland. Det er også lansert at slekten Skanke skal være etterkommere av kongeslekten på øya Man, som da er en del av slektstreet til den engelske kongefamilien. Man har tre rustningskledte ben i triskele som våpenmerke fra middelalderen. Heraldisk sett er dette diskutabel fordi det er mange steder, personer og slekter som bruker rustningskledt ben (ett eller flere) i våpenskjold. I Norge ble triskele brukt i segl av Hallstein Thorleifsson i 1303 og Nikulas Hallsteinsson i 1345 (avbildet i Huitfeldt-Kaas 1899-1950).
- Sakarias Jonsson Skancke, sogneprest i Seljord 1633–1689 og prost i Øvre Telemark fra 1653
- Jonas Theophilson Schanche, prest i Høyland 1691-1728
- Gabriel Jonasen Schanche (død 1741), sogneprest
- Elisabeth Schanche (død 1784) gift med Jacob Jansen Kielland (død 1788), Stavanger
- Jens Jonsen Schanche (død 1787),postmester, postkontrollør, kanselliråd, Christiania
- Gabriel Schanche Kielland (død 1821), konsul, forretningsmann, Stavanger
- Carsten Henrik Schanche, pastor, ordfører i Son
- Nils Johan Christian Vibe Stockfleth Schanche, kjøpmann, stortingsrepresentant 1877-79
- Eilert Gerhard Schanche, gårdbruker, stortingsrepresentant 1892-94, 1898-1900, 1901-03
- Jacob Schanche Kielland (død 1925), ordfører, stortingsrepresentant
- Herman Garmann Schanche (1854–1941)
- Emil Schanche (død 1966), kunstmaler
- Ingolf Schanche (død 1954), teatersjef Oslo Nye Teater
- Jonas Schanche Jonasen (død 1979), motstandsmann under 2. verdenskrig, redaktør
- Ragnar Skancke (død 1948), ingeniør, professor i svakstrømsteknikk ved NTH og politiker (NS)
- Edvard Schanche, fagforeningsmann, politiker, Vadsø
- Einar Schanke, direktør Chat Noir, Oslo
- Carsten Henrik Schanche, direktør i NEBB, Oslo
- Kaare Schanke, lege, dr. med., Oslo
- Martin Schanche, rallycross-kjører
- Martin Skancke, ekspedisjonssjef i Finansdepartementet
- Guri Schanke, sanger og skuespiller
- Elisabeth Schanche, leder bydelsutvalg Hillevåg
- Finn-Arne Schanche Selfors, sorenskriver Indre Finnmark tingrett
- Elisabeth Schanche, universitetslektor, Bergen
- Liss Schanke, politiker, Oslo
- Thomas Schanche, journalist, Tromsø
- Vidar Schanche, jazzmusiker
- Audhild Schanche, arkeolog
- Jan Magne Skanke, fotballspiller, Eliteseriespiller med Strindheim i 1995
- Mally Oselio Skancke (død 1967), sjefbibliotekar, leder for Norsk Bibliotekforening, vararepresentant Stortinget 1961-1965
- Thor Skancke, profesjonell kampsportutøver, USA, vant i 2016 tittelbeltet i MMA-organisasjonen King of the Cage for vektklassen Junior Welterweight
- Arthur Oxaas, kjent norsk fangstmann (1888-1974)
- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
- A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904 (med utdødd norsk middelalderslekt Skanke og våpenskjold med ben)
- Haagen Krog Steffens, Slægten Aall, Christiania 1908, side 76-117 med Nicolas Berghs våpenbok som har med «De Sckanckers» våpen
- C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I, Oslo 1928, side 32 ff, figur 87
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955, side 121 (prest på Jæren Gabriel Schanches segl 1725)
- Hallvard Trætteberg: «Norge, Island, Man og Orknøyene», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 450-467 (Mans våpen med triskel og Norge, side 465-466), København 1965-1969
- Hans Cappelen: «Familien Kiellands våpenføring», Heraldisk Tidsskrift, hefte 12 side 89 ff, særlig side 90, København 1966 (Gabriel Schanche Kiellands våpenskjold med harniskkledt ben i 1. og 4. felt etter moren Elisabeth Schanche)
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 195 (Schanche slektsvåpen for etterkommere av Jon M. Skanke død 1619)
- Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener - En heraldisk nøgle, København 1973 (samme våpen som hos Thiset & Wittrup)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978 (flere segl for slektsnavnene Schanche og Schancke)
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990 side 124 (postmester Jens Schanckes segl 1774 og Anne Schanckes segl 1983)
- Roger de Robelin, Skanke ätten, Røros 1995. 576 sider. ISBN 82-993791-0-5.
- Per Reidar Bjørnerud Christiansen: «Middelaldergenealogi: Skanke ätten». (Bokanmeldelse av Robelins bok.) i Genealogen, nr. 1/97, s. 42–45.
- Harald Nissen og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013 med flere våpenskjold for personer Skanke og videre kildehenvisninger
- Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612. Med våpensegl for brødrene sogneprest Zacharias Jonsen Skanke (side 370) og prost Theophilus Jonsen Skanke (side 375), begge med segl som har ben med støvel
- Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», Genealogen nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51
- Skankeforeningen i Norge
- Skankeforeningen i Sverige
- Per Reidar Bjørnerud Christiansen: «Middelaldergenealogi:Skanke ätten». (Bokanmeldelse av Robelins bok.) Genealogen, nr. 1/97, s. 42-45
Autoritetsdata
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
