Siggjo
From Wikipedia, the free encyclopedia
Siggjo er et fjell i Bømlo kommune i Vestland. Det har en høyde på 474 meter over havet, og er det høyeste fjellet i Bømlo kommune.[4] Fjellet har en karakteristisk profil og er synlig fra store deler av Sunnhordland. På klare dager er Siggjo synlig fra byfjellene rundt Bergen.
| Siggjo | |||
|---|---|---|---|
 Siggjo er et lett gjenkjennelig fjell, her sett fra vest. | |||
| Høyde | 474 moh.[1] | ||
| Primærfaktor | 473,7±0,1 meter[2] | ||
| Sekundærfaktor | 10,9±0,1 kilometer[3] | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune(r) | Bømlo | ||
Posisjonskart   Siggjo Siggjo (Vestland) | |||
 Siggjo 59°44′52″N 5°17′44″Ø | |||
Siggjo har til alle tider vært et viktig innseglingsmerke som kan sees langt til havs. Fjellet er inntegnet på gamle kart, og tyske og hollandske sjøfarende benyttet fjellet til navigasjon i middelalderen for den som skulle inn Bømlafjorden. Man mener også at Siggjo har hatt en militær strategisk betydning og vært en del av et gammelt vaktsystem langs kysten.
Fjellet er et populært turmål, og mange tusen besøker det hvert år. Det er god sti fra P-plass ved rv 542 opp til toppen. Det første stykket følges en traktorvei. Stien er 1,8 km lang og har en høydeforskjell på ca. 300 høydemeter. Flere steder er det anlagt mindre bruer. Det går også en sti på vestsiden fra Åreiddalen. Fra parkeringsplassen førlges gårdsveien det første stykket inn til Sletta, før man fortsetter på sti opp gjennom lia i tett løvskog langs et elveløp. Videre går stien opp det bratte skaret kalt "Kyrdalen". Herfra er det flott utsikt vestover. Stien fra vestsiden benyttes av få og er derfor ikke så synlig i terrenget. Fra toppen av Siggjo har man vidt utsyn mot Bømlos tusen øyer. Ytterst i sørvest sees Utsira, i nord Lyderhorn i Bergen, i øst Folgefonna og i sør Haugesund. På toppen står televerksmasten. Her ligger også en Televerkshytte hvor turgårere kan registrere seg. I 2003 hadde over 8000 skrevet navnetrekket sitt i turboken.
Fjellet Siggjo er danna gjennom vulkansk aktivitet, men er ikke ei vulkankjegle selv om tjernet på toppen kan gi inntrykk av et krater. I fjellsiden er det gode forekomster av bergarten rhyolitt, og rhyolitten fra Siggjo er lett gjenkjennelig med sin mørke grønnlig farge blandet med lysere spetter og årer. Steinen ble benyttet fra år 4000 til år 2000 f.Kr. Den ble brutt fra fjellet med ild og vann, og man kan gjenfinne den på steinalderboplasser som pilspisser og skjæreredskap både i Hordaland og Nord-Rogaland, men også så langt nord som Kristiansund, øst ved Hardangervidda og sør som Lista og Lillesand. Fra de ca. 2000 årene som rhyolitten ble benyttet, kan man få god informasjon om hvordan handel og samkvem foregikk mellom landsdelene i steinalderen.
I lange tider har Siggjo vært et værmerke og varsel for lokalbefolkningen, og det heter seg:
- Tek Siggjo på seg hatten, er det varsel om vatten
- Tek Siggjo på seg kåpa, på godver kan du ikkje håpa
- Tek Siggjo på seg beltet sitt, vert det sol, men det skyar litt
- Står Siggo naken og klår, er det om godver ho spår
Et gammelt sagn forteller at Olav den hellige skal ha gjemt et skrin av gull i Siggjo. Han satte det slik at solen skinte inn gjennom nøkkelhullet klokken tolv på Olsokdagen, og da skinte det i gullet lange veier. Opp gjennom tidene er det mange som på Olsok har sett mot Siggjo i håp om å få et glimt av gullet i fjellsiden. Og flere skal ha gravd etter skatten. Man ser rester etter en gravrøys på sørsiden av fjellet.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
