Remove ads
Sekkspinnere (Psychidae) er en familie av sommerfugler. Man ser sjelden de voksne insektene, som er ganske kortlivede, derimot er larvene oppsiktsvekkende. De lever i hus av silke og planterester, på samme måte som vårfluelarver under vann. Hos mange arter utvikler hunnene aldri vinger, bein og antenner, og forlater aldri larvehuset, der de sitter og sender ut feromoner for å tiltrekke de flygende hannene.
| Sekkspinnere | |||
|---|---|---|---|
 Australsk sekkspinnerlarve på eukalyptus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Psychidae Boisduval, 1828 | |||
| Populærnavn | |||
| Sekkspinnere | |||
| Hører til | |||
| Tineoidea, Ditrysia, Heteroneura, sommerfugler, insekter | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | Nær 1000 beskrevne, 16 funnet i Norge | ||
| Habitat: | Terrestrisk, larvene i ulike slags dødt materiale, eller sopp | ||
| Utbredelse: | Alle verdensdeler utenom Antarktis | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Hannene er små til ganske store (vingespenn 8 – 56 mm), som oftest kraftig bygde sommerfugler. Kroppen er spoleformet, hodet forholdsvis lite, ofte med kraftige, fjærformede antenner. Munndelene er sterkt redusert og ikke funksjonelle. Vingene er temmelig brede, forvingene avrundet trekantede. De er vanligvis ensfarget mørke, og sparsomt skjellkledte, i tillegg er de kledt med fine hår. Bakvingene er brede og avrundede. Hos noen arter ligner hunnen hannen, bortsett fra at antennene ikke er bredt fjærformede, men oftere er hunnen larvelignende (larviform), uten godt utviklede vinger, bein, antenner eller munndeler. Den er også vanligvis betydelig større enn hannen.
Larvene lever i hus av silke og jord eller plantedeler, på samme måten som mange vårfluer. Formen på huset er gjerne karakteristisk for den enkelte arten, og de er ofte lettere å bestemme ut fra larvehusene enn ut fra voksne individer. Husene er vanligvis mer eller mindre sekkformet eller sylindriske, men kan ha annen form, for eksempel sneglehus-formede.
Remove ads
Cebysa leucotelus, hann
Metura elongatus, hann
Sekkspinner (Psyche casta?) larvehus
Larvehus
raggsekkspinner Pachythelia villosella
Thyridopteryx ephemeraeformis
Megalophanes viciella
Oiketicus kirbyi
brun stråsekkspinner Psyche crassiorella
svart stråsekkspinner Psyche casta
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Larvene har ofte et vidt spekter av mulige vertsplanter, og spesialiserer seg ikke på noen få. De kan være ganske tallrike. Larven bærer huset med seg, når den hviler eller skal forvandle seg til en puppe, spinner den det fast til underlaget. Huset gir utmerket kamuflasje mot fugler og andre rovdyr. Husene kan bli opptil 15 cm lange for enkelte tropiske arter. Huset har to åpninger, en i toppen der larven stikker ut forkroppen for å ete, en i bunnen der den slipper ned avføringen, og der den voksne sommerfuglen klekkes. Larveutviklingen kan ta flere år. Hunnene forlater gjern aldri larvehuset, men sitter der og skiller ut feromoner som tiltrekker seg hannene, som flyr om natten. Hunnen sparer ressurser ved å ikke utvikle «voksne» organer og kan dermed bruke mer på eggproduksjon; eggantallet kan dermed være meget høyt, i alle fall 1500 for en enkelt hunn. Hos noen arter legger ikke hunnen eggene før hun dør, men de nye larvene klekkes fra hunnens døde kropp. Vanligvis er de nyklekte larvene bladminerere en tid, før de spinner larvehus.
Noen arter kan være parthenogenetiske, dvs. at hunnene legger egg uten befruktning og hanner finnes ikke eller bare sjelden. Et eksempel er den europeiske arten Thyridopteryx ephemeraeformis, som bygger sneglehus-formede larvehus av jordpartikler. Vanligvis finner man bare parthenogenetiske hunner som aldri forlater larvehusene, men vingede hanner forekommer av og til.
Remove ads
Sekkspinnerne er ikke regnet som alvorlige skadegjørere, men noen arter kan gjøre en del skade på frukttrær (appelsin) og skogstrær (f.eks. akasie, furu) dersom de er særlig tallrike.
Larvene av arten Debarrea malagassa, lokalt kjent som fangalabola, blir samlet inn og brukt til menneskeføde på Madagaskar.
Treliste
- Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata – Homoneura
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Eulepidoptera
- Gruppen Ditrysia
- Overfamilien Tineoidea
- Familien sekkspinnere, Psychidae Boisduval, 1828
- Underfamilien Epichnopteriginae, ikke funnet i Norge, to arter i Norden:
- Epichnopterix plumella (Denis & Schiffermüller, 1775)
- Whittleia retiella (Newman, 1847)
- Underfamilien Naryciinae
- Diplodoma laichartingella Zeller, 1852
- Svart algesekkspinner Narycia duplicella (Goeze, 1783)
- Slekten Dahlica Enderlein, 1912
- Dahlica triquetrella (Hübner, 1813) – bare hunner i Norden, foreløpig ikke funnet i Norge
- Dahlica lichenella (Linnaeus, 1761) – bare hunner i Norden, ikke funnet i Norge
- Dahlica lazuri (Clerck, 1759)
- Dahlica fennicella (Suomalainen, 1980) – bare i Finland og Estland
- Blek vårsekkspinner, Dahlica charlottae (Meier, 1957)
- Slekten Siederia Meier, 1957
- Siederia listerella (Linnaeus, 1758)
- Siederia rupicolella (Sauter, 1954)
- Underfamilien Oiketicinae
- Acanthopsyche atra (Linnaeus, 1767)
- Gressekkspinner, Canephora hirsuta (Poda, 1761)
- Raggsekkspinner, Pachythelia villosella (Ochsenheimer, 1810)
- Phalacropterix graslinella (Boisduval, 1852)
- Slekten Sterrhopterix Hübner, 1825
- Sterrhopterix fusca (Haworth, 1809)
- Sterrhopterix standfussi (Vallot, 1827)
- Apterona helicoidella (Vallot, 1827) – parthenogenetisk i Norden, sneglehusformet larvehus. Finnes i Sverige og Finland, ikke i Norge.
- Underfamilien Placodominae
- Underfamilien Psychinae
- Bacotia claustrella (Bruand, 1845) – ikke i Norge
- Slekten Proutia Tutt, 1899
- Proutia rotunda Suomalainen, 1990 – foreløpig ikke funnet i Norge
- Norsk stråsekkspinner, Proutia norvegica (Heylaerts, 1882)
- Slekten stråsekkspinnere, Psyche Schrank, 1801
- Svart stråsekkspinner, Psyche casta (Pallas, 1767)
- Brun stråsekkspinner, Psyche crassiorella (Braund, 1851)
- Underfamilien Scoriodytinae
- Underfamilien Taleporiinae
- Sigarsekkspinner, Taleporia tubulosa (Retzius, 1783)
- Taleporia borealis Wocke, 1862 – usikkert om denne forekommer i Norge
- Bankesia conspurcatella (Zeller, 1850) – ikke i Norge
- Underfamilien Typhoniinae
- Underfamilien Epichnopteriginae, ikke funnet i Norge, to arter i Norden:
- Familien sekkspinnere, Psychidae Boisduval, 1828
- Overfamilien Tineoidea
- Gruppen Ditrysia
- Gruppen Eulepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Glossata – Homoneura
Remove ads
- Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 492 – 557. ISBN 978-91-88506-60-3
- Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.
- Norges sommerfugler
- (en) Sekkspinnere – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Sekkspinnere i Encyclopedia of Life
- (en) Sekkspinnere i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Sekkspinnere hos Artsdatabanken
- (sv) Sekkspinnere hos Dyntaxa
- (en) Sekkspinnere hos Fauna Europaea
- (en) Sekkspinnere hos Fossilworks
- (en) Sekkspinnere hos ITIS
- (en) Sekkspinnere hos NCBI
- (en) Kategori:Psychidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Psychidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads