chilensk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Miguel Juan Sebastián Piñera Echenique (1949–2024) var en chilensk økonom og forretningsmann som var Chiles president fra 2010 til 2014, og igjen fra 2018 til 2022. Han var medlem av sentrum–høyrepartiet Renovación Nacional (Nasjonal fornyelse), en del av koalisjonen Alianza por Chile (Alliansen for Chile). Piñera var president første gang fra 11. mars 2010 til 11. mars 2014. Michelle Bachelet var både hans forgjenger og etterfølger. Hans andre presidentperiode begynte den 11. mars 2018 og varte til mars 2022.
| Sebastián Piñera | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Miguel Juan Sebastián Piñera Echenique 1. des. 1949[1][2][3][4]  Santiago[5] | ||
| Død | 6. feb. 2024[6] (74 år) Lago Ranco[7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende, samfunnsøkonom, investor, konsulent, ingeniør, idrettsleder, gründer | ||
| Utdannet ved | Pontificia Universidad Católica de Chile (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: commercial engineering) Harvard University (studieretning: samfunnsøkonomi, akademisk grad: Master of Arts, ph.d.) | ||
| Doktorgrads- veileder | Kenneth Arrow | ||
| Ektefelle | Cecilia Morel (1973–2024) | ||
| Far | José Piñera Carvallo | ||
| Mor | Magdalena Echenique | ||
| Søsken | José Piñera Echenique Miguel Piñera Pablo Piñera Echeñique | ||
| Parti | Renovación Nacional (1989–2010) partiløs (2010–2024) | ||
| Nasjonalitet | Chile | ||
| Gravlagt | Parque del Recuerdo[9] | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2011)[10]
Storkors med kjede av Solordenen (2010)[11] Fulbright-programmet Madrids gullnøkkel (2011)[12] Storkors av St. Olavs Orden (2019)[13] Kommandør av Manuel Amador Guerreros orden (2013) Order of the Star of Palestine (2011) Global Citizen Awards (2019)[14] | ||
| Nettsted | sebastianpinera | ||
| Chiles president | |||
| 2010–2014 | |||
| Forgjenger | Michelle Bachelet Jeria | ||
| Etterfølger | Michelle Bachelet Jeria | ||
| 2018–2022 | |||
| Forgjenger | Michelle Bachelet Jeria | ||
| Etterfølger | Gabriel Boric Font | ||
| Signatur | |||
 | |||
Sebastián Piñera ble født den 1. desember 1949 i Santiago de Chile. Han var tredje barn til José Piñera Carvallo (1917–1991) og hans hustru Magdalena Echenique Rozas (1919–2000).[15] Nlant han forfedre på morssiden er morens tippoldemor Luisa Pinto Garmendia, søster av president Aníbal Pinto Garmendia (1825-1884) og datter av president Francisco Antonio Pinto, og Luisa Garmendia Alurralde, som nedstammet fra den nest siste sapa inca (keiser) av inkariket, Huayna Capac, død 1527.[16]
Sebastián Piñera var dessuten en nevø av den katolske erkebiskopen Bernardino Piñera Carvallo (1915–2020, død av komplikasjoner med covid-19, da den eldste katolske erkebiskop i hele verden) og fetter til politikeren Andrés Chadwick. Han var gift med Cecilia Morel fra 1973 og de fikk fire barn sammen.
Sebastián Piñera var utdannet økonom med doktorgrad fra Harvard University, der han studerte fra 1973 til 1976. Etter å ha vendt tilbake til Chile arbeidet han for FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og var professor ved Universidad de Chile, Pontificia Universidad Católica de Chile og ved Universidad Adolfo Ibañez.
Utover 1980-tallet gikk han over til å bli forretningsmann. Han arbeidet for Citicorp og etablerte en rekke foretak, blant dem bankkortselskapet Bancard SA. Før han ble president eide Piñera fjernsynskanalen Chilevisión og hadde eierandeler i flyselskapet LAN Airlines (27 % av aksjene), fotballklubben Colo-Colo (13 %) og flere andre selskaper.
Piñera var senator fra 1990 til 1998. Han stilte i 2005 til presidentvalg mot Michelle Bachelet, men tapte.
I presidentvalget i desember 2009 stilte han som Alianza por Chiles kandidat under kampanjenavnet Coalición por el Cambio (Koalisjonen for forandring). Han vant første valgomgang med 44 % av stemmene. I andre valgomgang, som ble avholdt 17. januar 2010, sto valget mellom Piñera og Eduardo Frei Ruiz-Tagle fra sentrum-venstrekoalisjonen Concertación de Partidos por la Democracia (Samling av partier for demokratiet). Resultater offentliggjort av Chiles valgkommisjon etter andre valgomgang ga Piñera 51,61 % av stemmene, med 48,38 % til sentrum-venstrekandidaten Frei (99 % av stemmene opptalt).[17] Allerede på bakgrunn av de foreløpige resultatene, basert på opptelling av 60 % av stemmene, innrømmet Frei nederlaget og gratulerte Piñera med valgseieren.[18] Det var første gang siden overgangen til demokrati i 1990 at høyresiden vant et presidentvalg i Chile.
I presidentvalget i 2017 fikk han 54,58 % av stemmene.[19]
Covid-19: Den 19. april 2021 hadde Chile registrert 1.131.340 tilfeller av covid-19 og 25.277 dødsfall som følge av covid-19, noe som plasserte landet på 50. og 31. plass etter henholdsvis totalt antall tilfeller per million og totalt antall dødsfall per million.[20] Som respons forbød Piñera arrangementer med mer enn 500 mennesker[21] og utstedte lock-down-ordre i visse områder av landet, særlig i Santiago-regionen.[22] Til tross for tung kritikk midt i den pågående politiske krisen,[23] klarte Chile å oppnå en av de raskeste vaksinasjonsratene i verden.[24]
Konflikt med mapuchefolket: Piñera fikk også konflikter i Araucaniaregionen, der mapuchefolket krevde tilbakeføring av sine forfedres land, som de anser å ha blitt overtatt av store selskaper. Militante utførte angrep og ildspåsettelse på store hogstoperasjoner, noe som førte til at den chilenske regjering erklærte unntakstilstand i midten av oktober og militariserte regionen. Flere sivile blir drept som følge av politiaksjoner.[25]
De såkalte «Pandora Papers» dokumenterte økonomiske uregelmessigheter blant annet knyttet til bankkonti i skatteparadiser impliserte også Piñera, som ble besluttet stilt for riksrett den 9. november 2021. 78 av underhusets 155 representanter, et knapt flertall, stemte for riksrettforhandlinger. Selve saken skulle avholdes i overhuset, hvor opposisjonen kun hadde 24 av de 29 stemmene som skulle til for å avsette en president. Saken ville utspilt seg parallelt med det riksomfattende valget; imidlertid tillater landets grunnlov uansett ikke gjenvalg av presidenten.[26]
Den 16. november 2021 stemte Senatet imot å avsette Piñera fra sitt embede som president.[27]
Han tjente ut hele sin presidentperiode.
Sebastián Piñera omkom den 6. februar 2024 i helikoperstyrt med et femseteres helikopter av typen Robinson R66 ned i innsjøen Lago Ranco i regionen Los Ríos. Piñera var på vei tilbake til hjemmet sitt på nordbredden av innsjøen etter lunsj hjemme hos en forretningsmann, José Cox. Han overlevde selve styrten, men klarte ikke å få tatt av seg sikkerhetsbeltet og druknet. Om bord var hans søster Magdalena og forretningsmannen Miguel Ignacio Guerrero med sønnen Bautista Guerrero, som alle overlevde.[28][29][30]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
